– Selv om personalet vet at det er en samisktalende pasient på avdelingen, innser det ikke behovet for å tilkalle tolk, sier Ester Grossmann til NRK Sámi Radio.
Hun er pensjonert sykepleier og leder for en samisk pensjonistgruppe i Oslo og omegn som i tidsskriftet Sykepleien ber om en alderdom tilpasset deres samiske identitet.
Tilbake til morsmålet
Tidligere planer om kompetansenettverk for faglig støtte til sykepleiere som har samiske pasienter, er skrinlagt.
Grossmann kjenner ikke noe tilbud for samiske eldre og pleietrengende i Oslo, og mener det bør opprettes en avdeling eller en post på et sykehjem i Oslo spesielt for samer.
– Vi vet at det bor mange samer her i Oslo, som har kommet hit etter krigen og fram til i dag.
Hun mener pasienter kan miste det norske språket og gå tilbake til morsmålet hvis de får slag og blir senile.
– Det er mange eksempler på det. Det går an å lære personalet å kommunisere om helt elementære ting med pasienten. På sykehjem går det i rutiner og man sier de samme setningene hver dag.
Ønsker noe kjent
Henry Ulvenes bor i en liten leilighet i nordøstlige Oslo, og vil bli der så lenge han klarer. Hvis han må på hjem, ønsker han et tilbud spesielt for samiske eldre og pleietrengende. Han har gjort seg opp tanker om hvordan man må legge ting til rette.
– Det er viktig at personalet og pasient forstår hverandre, og at man har noe kjent - musikk, kunst og mat, sier Ulvenes.
Han mener man må forberede tiltak allerede nå, også for framtidige generasjoner.
Til neste år planlegger Norsk Sykepleierforbund i Finnmark å arrangere konferanse om minoritetsproblematikk i samarbeid med blant annet kommuner i samiske kjerneområder.
