Reineiere og saueiere i Smørfjord på vestsida på Porsangerfjorden i Finnmark er sinte etter at en GPS-merket gaupe har fått forsyne seg grovt av både lam og reinkalver uten at de ble informert om det før etterpå.
– De ringte å fortalte det til meg nesten som om det var en gladnyhet, at nå er gaupa ferdig der. Det var en tung dag, sier saueier Siri Ravna Eriksen.
- GULDAL:
Vet ennå ikke skadeomfanget
Hun vet ikke ennå hvor stor skade den GPS-merkede gaupen har forårsaket denne gangen. Det vil hun ikke få vite før til høsten når hun skal samle sammen alle sauene sine - da først vil hun se hvor mange som totalt har overlevd sommeren.
– Det er ikke morsomt å drive med sau når du vet at de lammene som du har stelt så godt med og som du har blitt glad i, blir offer for rovdyr. Ofte leker bare rovdyret med lammet, skader den og piner den. Det er nesten så man gir opp, sier Eriksen.
- Les også:
- Les også:
– Latterliggjør oss
Også reineier Klemet Amund Eira er oppgitt over situasjonen.
– Når forskerne er så flinke å merke rovdyrene med GPS, så må de vel kunne si ifra om den beveger seg inn i våre beiteområder. Istedet sitter de der foran dataskjermene sine å følger med på hvor gaupa er nå, det er nærmest en latterliggjøring av oss, sier Eira.
Eira forteller at av 25 reinkalver var det bare 5-6 som hadde overlevd da reinbeitedistriktet hentet ut reinsdyrene fra området.
Forskerne fant byttedyrene
For to uker siden fikk saueieren og reineieren telefon fra noen i forskningsprosjektet Scandlynx, som har merket både jerv og gaupe i Smørfjord med GPS-sendere siden 2007. Formålet med prosjektet er å kartlegge rovdyrets bevegelser og å kunne dokumentere hvor mye sau og rein rovdyret tar.
Forskerne kunne fortelle at de hadde funnet 12 kadavre etter lam og minst seks kadavre etter reinkalv. Da hadde gaupa forduftet fra området for lengst.
– Jeg skulle ønske de kunne gitt beskjed før. Da kunne vi dratt dit for å se etter sauene og passet på. Istedet ender vi opp med å mate rovdyrene. Dessuten er det ikke sikkert at man finner restene av sau eller lam. Det er mange andre dyr i skogen som tar restene, sier en fortvila saueier Siri Ravna Eriksen.
– Så fort de oppdager at rovdyrene er i beiteområder, da må de så snart som mulig ta kontakt med reineierne. Da kan reineiere gå ut å finne kadaveret og bevise hvem sitt dyr det er, sier reineier Klemet Amund Eira.
- Les også:
Må dra å lete etter kadaver
Forskningsleder i Scandlynx, Thomas Holm Strømseth, forstår sau- og reineiernes frustrasjon. Men forskerne kan ikke vite om gaupen har tatt byttedyr bare ut ifra GPS-posisjonene.
– Vi må gå inn i posisjonene for å fysisk lete etter eventuelle byttedyr. I dette tilfellet ble det funnet også sau på posisjonene etter gaupa og på den måten får vi dokumentert at den GPS-merkede gaupa har tatt sau i det området.
Strømseth forteller til NRK Sámi Radio at alle slike funn blir rapportert og meldt inn til Statens Naturoppsyn, som fra forvaltningas side er ansvarlig for dokumentasjon av skader på sau og rein.
– Det er forvaltninga som er ansvarlig for de forebyggende tiltakene. Vi skal bare dokumentere skadene, og i mange tilfeller kommer vi over rester av byttedyr som ellers ikke ville ha blitt dokumentert, sier forskningsleder Thomas Holm Strømseth.
– Skal bare dokumentere rovdyrtapene
Også seniorrådgiver Knut Morten Vangen i Direktoratet for Naturforvaltning (DN) påpeker at Scandlynx-prosjektet ikke har som hensikt å hindre rovdyr i å ta ut sau eller rein, men å dokumentere de skadene rovdyrene gjør.
- GULDAL:
– Dette prosjektet skaffer til veie kunnskaper som vil være til stor hjelp for både sau- og reineiere. Prosjektet gjør at man med større grad av sikkerhet kan si hvor ofte gaupa tar tamrein, noe som igjen vil kunne føre til en mer rettferdig erstatningsordning, sier Vangen til NRK Sámi Radio.
– Men hvorfor kan ikke forskerne si ifra til sau- og reineierne med det samme gaupa nærmer seg dyrene?
– Praktisk sett er ikke det en løsning. Man kan ikke følge gaupa hele tiden, dersom man skulle programmere GPS-senderne til å sende ut gaupas posisjoner kontinuerlig ville GPS-senderen hatt en veldig begrenset levetid på grunn av batterikapasitet, sier Vangen.
- Les også:
- Les også: