Hopp til innhold

– Frykter at hele næringa bryter kontakt

Reindriftsutøvere i Norge truer nå med å bryte kontakten med regjering og forvaltning på grunn av at de mener at myndighetene ikke tar dem på alvor når det gjelder rovdyrøkningen i landet.

Fra landsmøtet til Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

Denne helga holder Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) årsmøte - der blant annet boikott av forvaltningsmyndighetene vil diskuteres. Bildet er tatt fra fjorårets årsmøte.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Leder av Láhtin sommerbeitedistrikt, Lars P. Gaup

Leder av Láhtin sommerbeitedistrikt, Lars P. Gaup, er bekymret over myndighetenes manglende tillit til reindrifta.

Foto: Piera Balto / NRK

– Det er forferdelig at myndighetene ikke ser ut til å tro på oss som ferdes i skogen hver dag. Det er jo vi som ser hva som skjer i skogene, det er jo oss de burde tro på, sier leder av Láhtin sommerbeitedistrikt, Lars P. Gaup til NRK Sámi Radio.

Gaup er skremt over forvaltningens manglende forståelse for rovdyrproblematikken og sier at reindriftutøvere ikke blir tatt på alvor.

– Lik situasjon som for 20 år siden

Reindriftssamer erfarer årlig store rovdyrtap og sier nå at rovdyrøkningen i landet er en trussel for næringas eksistens. Fortsetter tapene, vil ikke det være lønnsomt å drive med reindrift i Norge.

Lars P. Gaup minner om at hans reinbeitedistrikt for tjue år siden kollektivt truet med å avvikle reindrifta i området på grunn av for mye rovdyr og for store rovdyrtap.

– Vi er i den samme vanskelige situasjonen nå, sier han.

Tar opp boikott

Per Mathis Oskal

Per Mathis Oskal, nestleder av Stállonjárga reinbeitedistrikt, tror mange i reindriftsnæringa er klare til en boikottaksjon.

Foto: Piera Balto / NRK

Mange av landets reindriftsutøvere er denne helga samlet til årsmøte i Reindriftssamers Landsforbund. Årsmøtet har i dag kommet til at de ikke støtter boikott, men at de istedet skal finne andre mulige samarbeidspartnere og kanaler for å løfte rovdyrsproblematikken til internasjonale fora.

– Jeg frykter at det vil gå så langt at hele næringa bryter kontakten med forvaltninga. De jeg har snakket med som sier seg villig til en slik aksjon, kommer fra hele landet, sier Per Mathis Oskal, nestleder i Stállonjárga reinbeitedistrikt i Troms.

– På hvilken måte er reindriftsnæringa til hjelp for forvaltninga i rovdyrspørsmål?

– Først og fremst er reindrifta et levende vitne på de årlige rovdyrtapene. På den måten kan man også komme med informasjon om hvor mye rovdyr som egentlig finnes i det aktuelle området, sier Oskal.

Miljøverndepartementets statssekretær Heidi Sørensen ønsker ikke å kommentere denne saken overfor NRK Sámi Radio.

Årsmøte i Norske Reindriftssamers Landsforbund

Flere reindriftsutøvere uttrykker misnøye med forvaltninga i forbindelse med rovdyrsproblematikken. Mange føler at myndighetene ikke tar dem på alvor.

Foto: Piera Balto / NRK

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK