Hopp til innhold

– Kan ikke tilpasse oss vindmøller

Reindriftsutøvere i Kvalsund spår slutten for egen drift dersom Finnmark Kraft får bygge landets største vindmøllepark i deres beiteland.

Vindmølleparken på Smøla.

Kvalsund i Vest-Finnmark kan få vindkraftanlegg i løpet av sju år.

Foto: Kjell Herskedal, Herskedal, Kjell, Kjell Herskedal

– Vindmøller i dette området er uhørt. Jeg kan ikke skjønne at de planlegger så stort. Vi ser jo hvordan vindmøller forandrer naturen med store skader. Inngrepet er ikke erstattelig og betyr at de ødelegger totalt for oss. Det går ikke an å ta seg til rette på denne måten, sier leder av reinbeitedistrikt 21, Anders J. M Sara til Finnmark Dagblad.

Planlegger 140 vindmøller

Torsdag ble det kjent at det nyetablerte selskapet Finnmark Kraft har meldt inn sin første vindkraftmelding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Selskapet planlegger å bygge landets største vindmøllepark på fjellplatået Falesrassa i Kvalsund. Parken skal bestå av 140 vindmøller med en samlet yteevne på 430 MW – og vil koste om lag seks milliarder kroner.

– Katastrofe

Administrerende direktør i Finnmark Kraft, John Masvik, sier plasseringen av den mulige vindparken er ideell med tanke på både nett og forbruk, og at «kortreist kraft» ut til olje- og gassindustrien i Finnmark gjør dette til et svært strategisk område.

Men reindrifta karakteriserer dette som en katastrofe og varsler store protester. Ifølge distriktsleder Anders J. M Sara vil vindmølleparken gjøre det umulig å fortsette reindrift for de 8 siidaandelene med totalt 34 reindriftsutøvere.

– Det vil ødelegge hele distriktet. Ikke bare det man ser av skader, men også ringvirkningene med ledningsnett og veier til hver enkelt vindmølle. Det blir umulig å drive med rein her, sier Sara.

Han påpeker at også nærliggende reinbeitedistrikter vil bli berørt av vindmøllene.

– Vindmøller er noe reinen ikke kan tilpasse seg til. Her er det snakk om landrøveri, sier han.

Vil samarbeide med reindrifta

Administrerende direktør i Finnmark Kraft, John Masvik, sier at reindrifta og andre lokale brukere må samarbeide om planene før det blir noen utbygging.
– Det er behov for et tett samarbeid med blant annet reindriftsnæringa og andre interesser for å komme fram til gode og bærekraftige løsninger. Dette har høy prioritet hos Finnmark Kraft.

Til avisa Finnmark Dagblad erkjenner Masvik at planene vil bety et stort inngrep i naturen, men understreker at selskapet vil gå i dialog med reindriftsnæringa.

– Finnmark Kraft skal skape verdier i Finnmark og vi må derfor være varsomme slik at vi ikke tar vekk grunnlaget fra andre, som for eksempel reindrifta, sier han.

Frykter utviklingen

Nils Henrik Sara

NRL-leder Nils Henrik Sara sier vindmøller kan være en trussel for reindrifta.

Foto: Thor Thrane / nrk

Men lederen av Norges største reindriftsorganisasjon er ikke like optimistisk.

– 140 vindmøller er en stor inngripen som er en stor trussel mot reindrifta i området. Vi vet at en vindmøllepark trenger mye areal og det innrømmer de jo selv og. Det er klart at det er alvorlig.

Det sier Nils Henrik Sara, leder i Norske Reindriftsamers Landforbund (NRL).

Sara sier at man i reindrifta har sett en utvikling der flere og flere næringsaktører ønsker å etablere drift i reindriftsutøvernes beiteområder, og at man nærmest daglig mister areal til planlagte prosjekter.

– Jeg vet også at det er mange flere vindmølleplaner i Finnmark som ennå ikke er offentliggjort. Vindmølleparker trenger mye areal, sier Sara til NRK Sámi Radio.

Fosen-saken gir håp

NRL-lederen er likevel optimistisk med tanke på at NVE tidligere i år avslo søknadene om å bygge Blåheia vindkraftverk i Roan og Osen i Sør-Trøndelag, samt Rapheia vindpark i Nord-Trøndelag av hensyn til reindrifta i området.

Men dersom NVE tillater 140 vindmøller i Kvalsund, tror NRL-lederen at det i seg selv vil kunne være skadelig for reindrifta også i fremtiden.

– Det er klart at en slik prosess brøyter vei for andre senere. Dersom myndighetene tillater dette, så kan de ikke gi avslag til andre lignende prosjekter senere. Jeg håper at dette prosjektet ikke får klarsignal, sier Nils Henrik Sara til NRK Sámi Radio.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK