Hopp til innhold

– Det kan virke som om de tror at selen er vegetarianer

Flertallet i Stortingets næringskomité ønsket ikke å behandle spørsmålet om man skal redusere bestanden av kystsel, sier Høyres stortingsrepresentant fra Finnmark.

Havert ved Håsteinen i Askvoll

Arkivbilde av en havert.

Foto: Steinar Bauge

Frank Bakke Jensen

Høyre-politikeren vil redusere selbestanden kraftig.

– Det bør være en prioritert oppgave å redusere kystselbestanden betraktelig. Dessverre har regjeringen valgt å lytte til verneorganisasjoner i denne saken, og man kan av og til få inntrykk av at de tror at selen ikke spiser fisk. Det kan virke som om de tror selen er vegetarianer, sier Høyres stortingspolitiker Frank Bakke Jensen.

– Større rovdyr enn først antatt

Bakke Jensen som er fra Båtsfjord, er medlem av Stortingets næringskomité som torsdag behandlet og gav sin innstilling til Stortingsmelding nr. 46 om norsk sjøpattedyrpolitikk . Den forrige meldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk som regjeringen la fram, var i 2004.

Sammen med Fremskrittspartiet og Kirkelig Folkeparti, utgjorde Høyre mindretallet under dagens komitémøte - et mindretall som ønsker å redusere kystselbestanden.

– Vi har foreslått at regjeringen må legge til rette for en betydelig fangst av kystsel slik at bestanden reduseres. Flertallet av komiteen valgte å ikke behandle spørsmålet om reduksjon av kystsel i det hele tatt, sier Høyres stortingsrepresentant fra Finnmark, Frank Bakke Jensen.

– Hvor mye bør bestanden reduseres?

– Det er vanskelig å svare på fordi man i et slikt spørsmål må inkludere rapporter fra forskningen. Problemet er at man fra norsk forskerhold ikke er enige i hvor stor bestanden er og hvor stor skade kystselen gjør. Norske forskere antyder at kystselen ikke har så stor betydning, mens canadiske forskere kategorisk slår fast at kystselen er et større rovdyr enn man har trodd, sier Bakke Jensen.

– Ikke riktig

Men leder av Stortingets næringskomité, Terje Aasland fra Arbeiderpartiet, avviser kritikken som Høyre kommer med.

– Det er ikke riktig, vi vurderer selbestanden kontinuerlig da vi skal ha en bærekraftig forvaltning av havressursene. Da må vi se på hvordan selen skal få utvikle seg, sier Aasland.

Ifølge Aasland er årsaken til at flertallet i komiteen ikke fulgte mindretallets forslag, fordi Stortingsmeldingen viser en riktig fremstilling og vurdering, sier Aasland.

– Mindretallet ønsker en betydelig reduksjon i selgrunnlaget, men vi mener at meldingen gir en bærekraftig vurdering av situasjonen og jeg er sikker på at man også i tiden fremover kan vurdere selbestanden på bakgrunn av den, sier komitélederen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fikk sel i torskerusen

Fiskere i Finnmark hevder at selbestanden er så stor at den kan være en trussel mot livsgrunnlaget deres. Her har en fisker fått sel i torskerusen.

Foto: Privat

Ingen tallfestet reduksjon

Regjeringen skriver i Stortingsmelding nr. 46 at både hval- og selfangst er tradisjonsrike næringer som fortsatt skal være bærekraftige.

– Samtidig er sjøpattedyrene ikoner med stor symbolverdi for natur- og dyrevern, og Norge må derfor må ha en balansert forvaltning av dyrene.

Regjeringen foreslår derfor at man regulerer kystselbestanden for å avbøte skader for fiskerinæringen, samtidig med at man bevarer livskraftige bestander basert på vitenskapelig rådgivning. Men heller ikke regjeringen tallfester en eventuell bestandsreduksjon.

Fjorder tømmes for torsk

Stortingspolitikeren fra Finnmark er selv oppvokst ved fjorden og har selv registrert at selbestanden har vokst. Han mener at man bør ta hensyn til hva kystbefolkningen og fiskerne sier.

– Gammel lærdom sier at man skal gå i fuglefjellet for å sjekke tilstanden i havet. Det er viktig å høre på kystbefolkningen når dem sier at omgivelsene endrer seg. Vi hører om fjorder som er tomme for torsk. Da må vi se på hvilken betydning selen har for torskebestanden og forvaltningen, sier Frank Bakke Jensen.

Fra fiskernes hold har man i flere år hørt at de registrerer en økende selbestand og at de frykter for sitt livsgrunnlag dersom selen får vokse.

– Jeg tror på dem som lever i og ved havet. Jeg skjønner problemstillingen og vi tar det alvorlig, sier lederen av Stortingets næringskomité, Terje Aasland til NRK Sámi Radio.

Vil redusere halve bestanden

Sametinget skriver i sin høringsuttalelse at selbestanden i sjøsamiske fjordområder bør reduseres med nesten halvparten.

– "Fiskerne og andre som ferdes langs kysten og i fjordområdene i Nord Norge melder om en stadig økende bestand av kystsel og havert. Det meldes at i enkelte fjordområder i Finnmark er selbestanden mangedoblet på få år, og at disse fjordene nærmest nå er tomme for fisk. Det registreres også at selen skremmer bort og forstyrrer torsk i sin gytevandring, samtidig som den er bærer og mellomvert for kveis".

– "Fra Sametingets side synes det som om riktig bærekraftighet for havvert og kystsel i nordområdene bør ligge om lag 30 - 40 % lavere enn dagens nivå. En slik reduksjon av selbestanden vil etter det vi erfarer føre til en bærekraftig utvikling i hele økosystemet i kyst- og fjordområdene".

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK