Hopp til innhold

Sliter med å få tak i reinkjøtt

Forbrukere sliter med å finne reinkjøtt i butikker, mens reineiere ikke får slaktet fordi slakteriene sier det ikke er marked for reinkjøtt.

Reinsteik
Foto: Pressebilde Matprat.no

Reineiere får ikke lenger solgt slakterein . Dette skaper store problemer for reindriften som dermed ikke kan oppfylle kravene til staten om å få ned reintallet.

Reinslakteriene forteller at de ikke lenger kan kjøpe rein, fordi det ikke er marked for reinkjøtt. De sier at det heller ikke har nyttet med en reklamekampanje på TV.

Forstår ikke

Audun Lona i Oslo kan ikke forstå at det ikke skal være marked for reinkjøtt. Han tråler ofte de store butikkene i Oslo etter reinkjøtt, men sliter med å finne reinkjøtt.

– Jeg kan finne et stykke her og et stykke der, ja, til en høy pris, men når man bruker like mye i bensinpenger for å få tak i reinkjøttet som det kjøttet koster, så er det vel det samme. Det man finner i Oslo er stort sett ”skrapkjøtt” som selges som finnbiff.

– Hva synes du om at slakteriene påstår at det ikke er marked for reinkjøtt?

– Det er noe jeg ikke forstår. Jeg bor i Norges hovedstad med over en halv million mennesker. Uansett burde det være et marked. Men når det ikke finnes reinkjøtt og butikkene sier de ikke får tak i reinkjøtt, så må det være noe som er galt en eller annen plass i kjeden, sier Lona.

– Må være et marked

For en tid siden meldte media om at finnbiff var en av de mest viste oppskriftene på Norges største mattnettsted, matprat.no. Når Lona sjekket dette i dag var finnbiff på 2.plass.

– Dette burde vel fortelle litt om at folk kjenner til reinkjøtt og at det må være et marked for det.

Får ikke kjøpt kjøtt

NRK Sámi Radio har fått mange tilbakemeldinger fra folk som ikke kan forstå at det ikke er marked for reinkjøtt.

En som har lest saken skriver i en e-post at han gjerne hadde kjøpt reinkjøtt, men at det er umulig å få tak i.

– Jeg kan godt tenke meg å kjøpe reinkjøtt. Det er bare det at jeg ikke vet om en butikk, eller en restaurant som selger det lokalt. Det hele minner meg mye om skreisalget. Mye bra fisk går til utlandet. Vi i sør får nesten ikke kjøpe det en gang.

– For dyrt

En tredje som har lest saken skriver at han gjerne hadde kjøpt reinkjøtt, men at prisen i butikken er hinsides det han og andre med ei gjennomsnittlig lønn har råd til å betale.

– Mellom 300-400 kroner kiloen for reinsteik er jo helt vilt. Så selv om vi er veldig glad i reinkjøtt, skjer det aldri at dette kjøpes i butikken, men kommer mye rimeligere via andre. Da blir det heller sjelden reinkjøtt på tallerkenen, skriver han.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK