Hopp til innhold

Slår katastrofe-alarm

Fylkesmannen i Finnmark slår alarm. – Nå må alle gode krefter jobbe sammen for å redde laksen i Tanavassdraget, sier lakseforvalter Harald Muladal hos Fylkesmannen i Finnmark.

Tanaelva
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

HØR: FISKEFORVALTER HARALD MULADAL

16. oktober har han innkalt fagrådet for anadrome laksefisk til et møte i Vadsø for å diskutere den kritiske situasjonen for Tanavassdraget.

Dette er et råd som gir innspill til Fylkesmannen i Finnmark i alle typer saker som er knyttet til laks, sjøørret og sjørøye.

Flere laksestammer er utryddet

Reidar Varsi og Harald Muladal

Lakseforvalter Harald Muladal

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Forskere mener at Tanavassdraget har 35-40 forskjellige laskestammer med tilnærmet like mange sideelver.


– Men nå er enkelte lakestammer i deler av vassdraget utrydda for alltid. Det gjelder i øverste deler av sidevassdragene Utsjok, Skietčamjohka og Áhkojohka, forklarer Muladal.


I den sammenheng viser han til en rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning . Rapporten beskriver statusen for norske laksebestander i 2009 og gir råd om beskatning.

– Katastrofe


Dersom det nå ikke settes i gang ekstraordinære tiltak, frykter laskeforvalteren for at flere laksestammer kan bli utrydda.

– Vi har allerede svært reduserte fangster i Anárjohka, Iešjohka og Karasjohka. Hvis denne utviklingen får vedvare, frykter vi for at laksestammer vil forsvinne også i disse områdene. Utviklingen forteller at i den øvre del av Tanavassdraget, blir det mindre og mindre stor gytelaks.


– Er dette en katastrofe for Tanavassdraget?

– Ja, det er et ord som man kan bruke i denne sammenheng. Det som er borte, er borte for alltid. Dette er tilstrekkelig dokumentert.


Ønsker kraftige tiltak


Nå roper Muladal alarm, og ønsker kraftige tiltak for å redde laksestammene i Tanavassdraget.

– Det eneste som kan bøte på situasjonen, er å redusere fangsten. Dette er også noe som det vitenskapelige rådet for lakseforvaltning i Norge foreslår. I deres rapport blir det slått fast at beskatningen bør reduseres «svært mye» i kysten av Finnmark, i Tanafjorden og i Tanavassdraget.

Muladal tolker begrepet "svært mye" som mer enn halvering i forhold til dagens fangst. Men effektene av slike tiltak, vil man ikke kunne se før om 6-8 år.

– Det betyr at det nå virkelig haster med å få tiltakene i gang. Dette gjelder både lokale og tilreisende fiskere.

Muladal håper å få iverksatt tiltakene fra neste vår. Men først skal konkrete forslag lages, og sendes ut på høring.

– Dette arbeidet startes med møtet i Vadsø den 16. oktober i år hvor vi har innkalt fagrådet for anadrom laksefisk i Finnmark.

Ønsker samarbeid

På nåværende tidspunkt ønsker han ikke å si noe om hvilke konkrete tiltak som bør iverksettes for å redde laksestammene i Tanavassdraget. Men han ønsker et samarbeid med alle berørte parter, spesielt med vassdragets rettighetshavere.

– Kan det bli aktuelt å forby garnfiske i Tanavassdraget?
– Det kan jeg ikke svare på. Men Fylkesmannen ønsker å fortsette de tradisjonelle fiskemetodene, svarer fiskeforvalter Harald Muladal.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK