Hopp til innhold

– Rovdyrproblemene tas ikke på alvor

Karen Anette Anti-Oskal trekker seg i protest fra arbeidsgruppa som skal gi råd til myndighetene i å bedre situasjonen for sørsamisk reindrift.

Karen Anette Anti Oskal

Karen Anette Anti Oskal

Foto: nt-utvikling.no

I vår opprettet Miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak og gi råd til myndighetene for å bedre situasjonen for tamreindrifta i Nord-Trøndelag, der reindrifta har hatt store tap på grunn av rovdyr.

– For snevert mandat

Nå har et medlem av gruppa trukket seg i protest.

Karen Anette Anti-Oskal fra Vestre-Namdal reinbeitedistrikt mener at arbeidsgruppa ikke kan, på grunn av ett altfor tannløst og snevert mandat, gi råd som virkelig hadde løst de store problemene reindrifta sliter med.

– Jeg ser at man på grunn av mandatet gruppen er gitt ikke løser de primære problemene man sliter med i reindriftsnæringa, nemlig det faktum at det er for mye rovdyr i våre områder, sier Anti-Oskal.

– Ikke samvittighet

Anti-Oskal mener reindrifta i dag er i en så prekær situasjon at hun ikke lenger har samvittighet til å sitte i arbeidsgruppa.

– Jeg har ikke lenger samvittighet til å sitte i en arbeidsgruppe, hvor det, på grunn av mandatet, ikke er rom for å snakke om tiltak som gir varige og gode løsninger for næringa, og som man kan leve med og bygge sin framtid videre på.

Hennes klare mening er at eneste måte å løse dette på er å redusere antallet rovdyr.

Heidi Sørensen

Statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

– Man må kunne si at det er for mye rovdyr her og at vi må redusere antallet. Jeg synes at mandatet er for snevert til at vi kan si det. Politikerne som opprettet gruppen og satte dette snevre tannløse mandatet, holder ikke det de lover i forhold til å løse reindriftas problemer, mener Anti-Oskal.

Vil ikke endre rovdyrpolitikken

Statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen sier at regjeringen ikke har tenkt å endre rovdyrspolitikken.

– De nasjonale målene for hvor mange rovdyr som skal være, ligger fast og det er det som gjenspeiles i det mandatet. Vi har regjert i fire år på bakgrunn av rovdyrforliket som blir omtalt i Soria Moria, så det er ikke aktuelt å redusere hverken stammen av jerv, gaupe, bjørn eller ulv på bakgrunn av det, sier Sørensen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK