Hopp til innhold

Ber samer stoppe Statoil i Alaska

Inuitt-leder håper Sametinget kan påvirke slik at StatoilHydro skrinlegger planlagt oljeutvinning i islagte områder i Nord-Alaska.

George Edwardson, President Inupiat Community of the Arctic slope, Alaska.
Foto: Mette Ballovara / NRK

Omlag 10 000 inuitter bor i det området nord i Alaska der det norske selskapet planlegger sine aktiviteter.

- Oljeutvinning i den arktiske isen truer inuitters ekstistens, sier inuittenes talsmann George Edwards.

Han er oljegeolog og er også president i det valgte inuitt-tinget i Nord-Alaska.

GULDAL: Inuihtat Alaskas bivdet sámiin veahki

Frykter oljesøl i isen

Oljeselskapet StatoilHydro, som den norske staten har aksjemajoriteten i, har kjøpt 14 blokker i det islagt området i Tsjuktjerhavet Nord-Alaska. Inuittene lengst nord i Alaska vil ikke ha den type aktivitet i matfatet sitt:

Et eventuelt oljesøl i den arktiske isen kan ikke rengjøres og det ville blitt en katastrofe for oss som lever av fiske og fangst av sjøpattedyr, sier Edwardson.

Klimaet på vestkysten av Alaska er ekstremt kaldt. Det gjør at oljeutslipp ikke fordamper og vil brytes langsomt ned. Området er isdekket store deler av året og er ellers fylt av drivis. Dette betyr at ved eventuelle oljesøl vil oljen bli innkapslet i isen, og drive rundt i polområdet der den etterhvert løses opp og går inn i næringskjeden.

Arktis
Foto: Picasa 2.0 / NRK

Vil ha samenes støtte

En rekke urfolksgrupper og miljøvernorgfanisasjoner har saksøkt USAs federale mineralforvaltning, for å få omgjort vedtaket om å åpne Tjsuktsjerhavet for oljeindustrien.

Samtidig forsøker Edwardson, som nylig har vært i Norge, å stoppe planene til StatoilHydro. Han har også hatt kontakt med representanter for Sametinget om denne saken.

– Jeg håper at samiske politikere kan bidra til å legge press på norske myndigheter og oljeselskapet, slik at de skrinlegger planene sine om oljeboring i vårt område i Alaska, sier Edwardson.

StatoilHydro
Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX

Må se mot nord

StatoilHydro mener at de ikke har noe valg i forhold til sin planlagte virksomhet i Alaska. For å holde tritt med konkurransen, er selskapet nødt til å bevege seg mot nord:

– Hvis vi skal sikre verden energi, så må industrien bevege seg både lengre nordover og på større vanndyp, sier Informasjonssjef i StatoilHydro, Kjersti Tvedt Morstøl.

Hun legger til at selskapet jo selvsagt også tar med seg den erfaringen de har med å operere i krevende områder.

Den norske regjeringen jobber nå med en stortingsmelding om hva slags samfunnsansvar norske selskaper har i forbindelse med aktiviteter i utlandet.

Dobbeltmoral

I Norge får ikke oljeselskaper lov til å bore langs iskanten. Senest under en konferanse i Tromsø i januar, ble det fra regjeringen presisert at et av de viktigste budene for norsk oljevirksomhet er at man ikke skal bore etter olje i is. Edwardson undrer på om ikke de samme reglene bør gjelde når et norskt selskap vil bore i arktis:

Er det slik at så lenge denne aktiviteten skal foregå langt vekk fra Norge, så er det greit for selskapet å ignorere reglene som gjelder for oljeboring i sitt eget land, spør Edwarson.

Han synes at dette minner om en tankegang som går på "ute av øyet, ute av sinn".

Selskapet er tydeligvis av den formening at når ens egne folk her hjemme ikke ser at de driver med oljeleting i isen, så er det greit, sier Edwardson.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK