Hopp til innhold

– Ap kan ikke tvinge oss til å godta noe vi er uenig i

Aili Keskitalo er overrasket over at sametingsrådet setter hardt mot hardt.

Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det virker som om Ap prøver å tvinge oss til å gi vår tilslutning til forslag vi ikke er enig i. Derfor kan det ikke være slik at de skal tvinge oss til å godta alt samtidig som vi er uenig i deler av institusjonsmeldingen, sier NSRs parlamentariske leder til NRK Sámi Radio.

I ettermiddag førte kravet fra opposisjonspartiene på Sametinget til at sametingspresident Egil Olli varslet sin avgang.

– Ingen mistillitsforslag

NSR stiller seg uforstående til reaksjonen fra sametingsrådet.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli på pressekonferansen i ettermiddag.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Dette er ikke noe mistillitsforslag fra NSRs side. Jeg er overrasket over å høre at det å sende ut dokumentet er så prinsipielt vanskelig for Olli. Jeg får ta til etteretning det presidenten sier, og tolke det dithen at han prøver å presse oss til å godta forslag om blant annet tvangssammenslåing av institusjoner, sier Aili Keskitalo.

Sametingsrådet er ikke innstilt på å sende sin institusjonsmelding ut på høring.

– Jeg aksepterer ikke at vår politikk skal endres og styres av NSR. Dersom Sametingets flertall velger å følge forslaget deres om å sende saken ut på høring, så kan jeg ikke leve med det, sier Egil Olli til NRK Sámi Radio.

– Mange vil uttale seg

Allerede i går kveld ble det klart at sametingsrådet ikke ville sende institusjonsmeldingen ut på høring. Ifølge NSR har mange ønsket å komme med innspill til rådets melding.

– Vi har hele tiden jobbet for å får sametingsrådets forslag ut på høring. Årsaken til det er at det er stor interesse blant institusjonene denne meldingen gjelder. Disse ønsker å uttale seg om meldingen. Vår hovedmålsetning er at vi ønsker at samfunnet skal bli hørt, sier Keskitalo.

Hun er overrasket over uviljen opposisjonen er blitt møtt med. Hennes håp var å få en behandling av institusjonsmeldingen i Sametinget senere enn hva sametingsrådet har lagt opp til.

– Jeg forstår ikke hva Olli mener når han sier at vi "endrer spillereglene" når vi ønsker å sende en sak ut på høring. Det som er forskjellen i forhold til sametingsrådet nå og det som har vært vanlig tidligere, er at Ap styrer i mindretall. Derfor er det mer utfordrende å styre i mindretall, og derfor må man jobbe litt hardere for å få flertall for sin politikk, sier hun.

– Beklagelig

Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Aps parlamentariske leder på Sametinget, Willy Ørnebakk beklager sterkt at plan- og finanskomitéen ikke klarte å enes om institusjonsmeldingen.

– Konsekvensen av dette blir at samiske institusjoner som står i en utbyggingsfase blir forsinket i sine planprosesser. Dette berører blant annet utbygging av Samisk kunstmuseum i Karasjok, Várdobáiki samisk senter i Skånland og Beaivváš Sámi Teáhter i Kautokeino, skriver Ørnebakk i en pressemelding.

Også Ája samisk senter i Kåfjord rammes ved at Sametinget ikke kan utnevne styrerepresentant til senteret. Ája samisk senters regnskap og årsberetning blir dermed ikke godkjent av Brønnøysundregistrene, mener Ørnebakk.

– Utsettelse i behandlingen av meldingen får også innvirkning på Sametingets budsjettarbeid for de kommende år, noe som vil ramme institusjonene. Meldingen forplikter Sametinget å øke bevilgningene til institusjonene i 2010, skriver Aps parlamentariske leder i pressemeldingen.

Korte nyheter

  • Bivdet digaštallama sámi statistihka birra Norggas

    Sámediggeráđđi bovde digaštallat boahtteáiggi sámi statistihka Norggas. Dat boahtá ovdan Sámedikki preassadieđáhusas.

    – Maŋŋel 50 jagi oaidnemeahttunvuođas lea dál áigi ahte sámi álbmot oažžu saji maiddái statistihkas, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR) preassadieđáhusas.

    Sámediggeráđđi lokte Sámedikki čilgehusa sámi statistihka birra digaštallamii Sámedikki boahtte dievasčoahkkimis, gaskavahku geassemánu 7. beaivvi.

    Sámediggi čállá ahte reaidun adnojuvvo statistihkka áibbas mearrideaddjin gozihit norgga stáhta olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuođaid sámi álbmoga ektui.

    Sámediggeráđi mielas maid lea statistihkka lihkka dehálaš addimis politihkkáriidda ja eará mearrideddjiide dárbbašlaš dieđuid dárbbuid ja hástalusaid birra mat leat sámi servodagas.

    – Jus eat lohkkojuvvo, de eat vuhtiiváldojuvvo. Nu lea dilli odne, ja eat mii oaččo eambbo ávkkálaš statistihka ja dieđuid iežamet birra jus eat daga juoidá fargga. Mii fertet veardidit man guhká vel galgat bissut seamma dásis, lohka sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto (Norske Samers Riksforbund)
    Foto: Hans Ludvig Andreassen / Hans Ludvig Andreassen/NRK
  • Vil ha diskusjon om samisk statistikk

    Sametingsrådet inviterer til en diskusjon om fremtidens samiske statistikk i Norge, det kommer frem i en pressemelding.

    – Etter 50 års usynlighet er det på tide å gi det samiske folket en synlig plass også i statistikken, uttaler sametingsråd Runar Myrnes Balto i Sametingets pressemelding.

    ¨De mener statistikk er avgjørende for å overvåke menneskerettighetene til den samiske befolkningen og gir nødvendig kunnskap om behovene og utfordringene i samiske samfunn.

    Sametingsrådet ønsker å løfte Sametingets redegjørelse om samisk statistikk til debatt på det kommende plenumsmøtet den 7. juni.

    De vurderer flere grep, blant annet bruk av frivillig selvidentifikasjon i undersøkelser og registre, inkludering av samisk kulturell bakgrunn i Folkeregisteret, og å bruke Sametingets valgmanntall til generelle statistikkformål. Videre ønsker de å opprette et organ som skal forvalte samisk statistikk.

    Myrnes Balto påpeker at god urfolkspolitikk krever god urfolksdata, og at det er på tide å ta tak i mangelen på statistikk. De ønsker å vite mer om samiske rettigheter og situasjonen til samiske barn i barnevernet. Sametingsrådet inviterer derfor til en debatt om hvordan man kan utvikle en samisk statistisk populasjon basert på eksisterende registre.

    ​– Telles vi ikke, så teller vi ikke. Sånn er tilstanden i dag, og vi får ikke mer meningsfull statistikk og kunnskap om oss selv hvis vi ikke gjør noen grep snart. Vi må vurdere hvor mye lengere vi skal stå på stedet hvil, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.​

  • soitet beassat golgadit ruoššaluosa

    Dán geasi bivdorivttiid eaiggádagat soitet beassat geahččalit maid golgadeame ruoššaluossabivddu oktavuođas Deanu čázádagas. Dan varas goit ferte dahkat sierra plána, ja almmuhit áššis Lappi EJB-guovddážii. Almmuhus galgá dahkkojuvvot guokte vahku ovdalgo ulbmilin lea bivdit. Eanan- ja meahccedoalloministeriija mearrádusa mielde ruoššaluosa bivdoáigodat lea mihccamaras borgemánu lohppii. Dán geasi Deanu čázádagas oažžu bivdit buot eará guliid earret atlántta luosa.

    pukkellaks som har gytt, og er i ferd med å dø
    Foto: Knut-Sverre Horn / NRK