Hopp til innhold

– Ap kan ikke tvinge oss til å godta noe vi er uenig i

Aili Keskitalo er overrasket over at sametingsrådet setter hardt mot hardt.

Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det virker som om Ap prøver å tvinge oss til å gi vår tilslutning til forslag vi ikke er enig i. Derfor kan det ikke være slik at de skal tvinge oss til å godta alt samtidig som vi er uenig i deler av institusjonsmeldingen, sier NSRs parlamentariske leder til NRK Sámi Radio.

I ettermiddag førte kravet fra opposisjonspartiene på Sametinget til at sametingspresident Egil Olli varslet sin avgang.

– Ingen mistillitsforslag

NSR stiller seg uforstående til reaksjonen fra sametingsrådet.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli på pressekonferansen i ettermiddag.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Dette er ikke noe mistillitsforslag fra NSRs side. Jeg er overrasket over å høre at det å sende ut dokumentet er så prinsipielt vanskelig for Olli. Jeg får ta til etteretning det presidenten sier, og tolke det dithen at han prøver å presse oss til å godta forslag om blant annet tvangssammenslåing av institusjoner, sier Aili Keskitalo.

Sametingsrådet er ikke innstilt på å sende sin institusjonsmelding ut på høring.

– Jeg aksepterer ikke at vår politikk skal endres og styres av NSR. Dersom Sametingets flertall velger å følge forslaget deres om å sende saken ut på høring, så kan jeg ikke leve med det, sier Egil Olli til NRK Sámi Radio.

– Mange vil uttale seg

Allerede i går kveld ble det klart at sametingsrådet ikke ville sende institusjonsmeldingen ut på høring. Ifølge NSR har mange ønsket å komme med innspill til rådets melding.

– Vi har hele tiden jobbet for å får sametingsrådets forslag ut på høring. Årsaken til det er at det er stor interesse blant institusjonene denne meldingen gjelder. Disse ønsker å uttale seg om meldingen. Vår hovedmålsetning er at vi ønsker at samfunnet skal bli hørt, sier Keskitalo.

Hun er overrasket over uviljen opposisjonen er blitt møtt med. Hennes håp var å få en behandling av institusjonsmeldingen i Sametinget senere enn hva sametingsrådet har lagt opp til.

– Jeg forstår ikke hva Olli mener når han sier at vi "endrer spillereglene" når vi ønsker å sende en sak ut på høring. Det som er forskjellen i forhold til sametingsrådet nå og det som har vært vanlig tidligere, er at Ap styrer i mindretall. Derfor er det mer utfordrende å styre i mindretall, og derfor må man jobbe litt hardere for å få flertall for sin politikk, sier hun.

– Beklagelig

Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Aps parlamentariske leder på Sametinget, Willy Ørnebakk beklager sterkt at plan- og finanskomitéen ikke klarte å enes om institusjonsmeldingen.

– Konsekvensen av dette blir at samiske institusjoner som står i en utbyggingsfase blir forsinket i sine planprosesser. Dette berører blant annet utbygging av Samisk kunstmuseum i Karasjok, Várdobáiki samisk senter i Skånland og Beaivváš Sámi Teáhter i Kautokeino, skriver Ørnebakk i en pressemelding.

Også Ája samisk senter i Kåfjord rammes ved at Sametinget ikke kan utnevne styrerepresentant til senteret. Ája samisk senters regnskap og årsberetning blir dermed ikke godkjent av Brønnøysundregistrene, mener Ørnebakk.

– Utsettelse i behandlingen av meldingen får også innvirkning på Sametingets budsjettarbeid for de kommende år, noe som vil ramme institusjonene. Meldingen forplikter Sametinget å øke bevilgningene til institusjonene i 2010, skriver Aps parlamentariske leder i pressemeldingen.

Korte nyheter

  • Nav: Sykefravær grunnet psykiske lidelser øker

    Nye tall fra Nav viser at legemeldte fravær med psykiske lidelser økte i første del av 2024. Spesielt blant de unge, hvor 30 prosent av fraværet til 25-29 åringene skyldes psykiske lidelser.

    – Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt gradvis helt siden 2005, men de siste årene har vi sett en brattere stigning. Siden 2019 har sykefravær med psykiske lidelser økt med 44 prosent, sier sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

    Sykefravær med psykiske lidelser er diagnosegruppen med lengst gjennomsnittlig varighet, og økning i antall personer med disse sykefraværsdiagnosene påvirker derfor sykefraværet i lang tid og i stor grad.

  • ÁDI: Alimus iešsorbmenlohku 1988 rájes

    Les på norsk.

    Jápminlogut iešsorbmen-, alkohola- ja gárrenmirkkuid geažil lea hirbmadit lassánan diibmá.

    Dát boahtá ovdan Álbmotdearvvašvuođainstituhta (ÁDI) ođđa raporttas.

    2023:s registrerejuvvojedje 693 iešsorbmema, 70 eanet go 2022:is. Dušše 1988:s leat registrerejuvvon eanet iešsorbmemat.

    – Dat alla lohku 2023:is laktása dan trendii mii álggii ovdal pandemiija go iešsorbmenlogut lassánedje, dadjá ÁDI Jápmingártenregistara váldodoavttir Marianne Strøm.

    Leat eanet dievdoolbmot go nissonolbmot geat sorbmejit iežaset. Diibmá ledje 71 proseanta iešsoardimiin dievdduid gaskkas, nugo lea leamaš ovddit jagiid ge.

    Jápminlogut narkotihka geažil, maiddai gohčoduvvo badjel gierdanmeari, lea maid alla dásis. Jápminárkaregistara logut čájehit ahte 2023:s ledje 363 jápmima narkotihka geažil, mii lea alimus lohku 2021 rájes.

  • FHI: Høyeste antall selvmord siden 1988

    Antall selvmord, og alkohol- og narkotikautløste dødsfall har gått markant opp i 2023.

    Det kommer frem i en ny rapport Folkehelseinstituttet la frem torsdag.

    I 2023 ble det registrert 693 selvmord i 2023, 70 flere enn i 2022. Bare i 1988 ble det registrert et høyere antall selvmord.

    – Det høye antallet i 2023 føyer seg inn i en trend som begynte før pandemien med økende selvmordstall, påpeker overlege Marianne Strøm ved Dødsårsaksregisteret, FHI.

    Flere menn enn kvinner tar selvmord. I 2023 var 71 prosent av selvmordene hos menn, slik det også har vært i tidligere år.

    Antallet registrerte narkotikautløste dødsfall – også kalt overdoser – er også på et høyt nivå. Dødsårsaksregisterets tall viser at det i 2023 var 363 narkotikautløste dødsfall, det høyeste antallet siden 2021.