Hopp til innhold

– Fylkesmannen må fratas retten til å forvalte turistfiske

– Regionale myndigheter i Norge og Finland må fratas retten til å regulere turistfisket i Tanavassdraget, mener Hans Erik Varsi, daglig leder i  Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget (LBT).

Hans-Erik Varsi, direktør i Tanavassdragets fiskeforvaltning
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

De regionale myndigheter som Varsi sikter til, er Fylkesmannen i Finnmark og Arbeidskrafts- og næringssentralen (TE-Keskus) i Lappland.

– De misbruker sin reguleringsrett til å gi tilreisende økte rettigheter på bekostnining av lokale fiskere.

Hensynet til fiskebestanden

Norge og Finland har en overenskomst om felles forskrifter om fisket i Tanaelvas fiskeområde. Endringer av de generelle fiskereglene kan kun skje gjennom forhandlinger på departementsnivå.

Men i henhold til overenskomstens artikkel syv, har Fylkesmannen i Finnmark og TE-Keskus, rett til å endre fiskeregelene for tilreisende når hensynet til fiskebestanden gjør det nødvendig.

Denne retten har de benyttet seg av fem ganger, siste gang den 7. mars i år.

Fisketrykket økes stadig

Men Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget mener at istedenfor å begrense fisketrykket slik artikkelens formål er, så har de regionale myndighetene tvertimot hver gang økt fisketrykket fra tilreisende sportsfiskere.

– Utviklingen i tilreisendes sportsfiske de siste 30 årene, siden 1978, har fått utvikle til massesportsfiske. Skylda for dette er den forvaltningen som de regionale myndigheter har utøvd.

– Dette kan vi som rettighetshavere ikke lenger akseptere. Derfor har vi tatt opp saken med miljøvernminister Erik Solheim . Vi har anmodet om at Miljøverndepartementet snarest tar opp forhandlinger med Finland om ny overenskomst, forteller Hans Erik Varsi.

Årets forhandlinger

Laksebreveierforeningen hadde også i år bedt om redusering av turistfisket. Men dette kravet er ikke blitt innfridd.

Forhandlingene mellom Fylkesmannen i Finnmark og TE-Keskus i Lappland for årets regler for tilreisende fiskere i Tanaelvas fiskeområde ble gjennomført i Ivalo den 7. mars.

De er blitt enige om en moderat økning i kortprisen, nærmere utrendinger omkring antall stenger per fisker og forsøk med differensierte fisketider stangfiske/båtfiske nedenfor Storfossen.

Uenig

Varsi mener at også  årets fiskeregler  er i favør av tilreisende på bekostning av lokalbefolkningen.

Fylkesmannens miljøvernsjef Bente Christiansen avviser påstandene fra Laksebreveierforeningen om at regionale myndigheter misbruker sin rett til å regulere fiskereglene til fordel for tilreisende.

– Vi er ikke enig i at årets avtale vil medføre større fisketrykk. Men det vil heller ikke minke fisketrykket, medgir Christiansen.

Korte nyheter

  • Heaitá stáhtahálddašeaddjin

    Loga dárogilli.

    Elisabeth Vik Aspaker heaitá Romssa ja Finnmárkku stáhtahálddašeaddjin. Son lea leamaš doaimmas vihtta jagi.

    Dan dieđiha iFinnmark áviisa.

    Son nammaduvvui stáhtahálddašeaddjin 2019:is. Son joatká doaimmas jagi lohppii, ii ge loga áigut ođđa áigodahkii ohcat.

    Son lohká áviisii ahte maŋimuš áiggiid lea leamaš lossat pandemiija, soađi ja boazolohkamiid geažil.

    – Lea ollislaš árvvoštallan. Leat leamaš garra jagit stáhtahálddašeaddjin, ja lean dál agis gos jurddašan mannat ealáhahkii. Ii ge dearvvašvuohta leat šat áibbas buorre, dadjá son.

    Logi Kárášjoga badjeolbmo ožžo dieđu ahte stáhta gáibidii badjeolbmuid máksit oasi stáhta goluin, maid boazolohkamat dagahedje dálvet 2022.

    Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker under Pridefeiringa i Vadsø.
    Foto: Sidsel Vik
  • Divvun: – Stoerre teknologijesïelth eah saemien teknologijide geehpehth

    Saemien soptsestimmieteknologije båata daan jaepien. Saemien gïeleteknologijen evtiedimmiedåehkie UiTsne teknologijem dorjeme.

    Inga Lill Sigga Mikkelsen gïeledotkijine Divvunisnie barka. Jeahta dah stoerre teknologijesïelth eah nuekies saemien teknologijide geehpehth.

    – Ibie serveri sïjse båetieh jalhts jïjtje barkoem dorjeme mij aalkoealmetjh- jïh unnebelåhkoegïelh daarpesjieh, Mikkelsen jeahta.

    – Jis ibie maehtieh saemiestidh jïjtje gåetesne, aalvere gaajhkide aalkoealmetjigïelide, dïhte jåarhka.

    Saemien staeriedimmiekontrollh mij jaepien 2007 böötin, aaj dåeriesmoerh teknologisïeltigujmie, v.g. Google jïh Microsoft, råakedamme.

    Maahta staeriedimmiekontrolle datovresne gibredh, mohte gellieh sïelth jïh skuvlh balve-dïenesjh nuhtjieh, v.g. Office 365 jïh Google Docs.

    Saemien staeriedimmiekontrolle gaskeviermesne lea goh programmelissie, tjoerh gaskeviermeste gibredh.

    Divvun tuhtjieh saemien staeriedimmiekontrollh gaskeviermesne eah seamma buerie goh daaroengïelesne jallh englaanten gïele juhtieh.

    – Jis saemien gïele edtja jieledh, tjoerh gïelem nuhtjedh, Inga-Lill Sigga Mikkelsen jeahta.

    – Mijjese vihkeles gaajhkh maehtieh tjaeledh jïh lohkedh jïjtje gieline, aaj saemiengielesne, Googlen kommunikasjovnedirektööre Sondre Ronander aktine e-påastesne NRKse tjaala.

    – Googlen ambisjovne lea ihke gaajhkh maehtieh dej gïelem tjaeledh gaskeviermesne akten biejjien. Mijjieh fïerhten biejjien dennie aamhtsine barkeminie, jïh daelie vielie goh 100 gïelh jaksoes utnebe, dïhte jåarhka.

    Microsoften kommunikasjovnedirektööre jeahta dej kontovreprogrammevaaroe lea balvesne.

    Programmevåaroe mij daatovrese dorjeme leah jåhteme. Dellie applikasjovnedarjoje tjoerh applikasjovnide balvese juhtedh.

    Divvun svååroeh dam dorjeme, mohte balve-versjovne ij leah seamma buerie goh daaroengïelesne jallh englaanten gïelesne.

    Aaj vielie dåeriesmoerh båetieh gosse edtjh gaskeviermieversjovnem nuhtjedh, Divvun-dåehkien åejvie Sjur Nørstebø Moshagen jeahta.

    Se TV-saken her.

    Fire deltakere av paneldebatt som handler om tek-gigantenes behandling av urfolks og minioritetsspråk. Til høyre sitter Inga Lill Sigga Mikkelsen
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.