Hopp til innhold

Ekspertens dom: - Gaup har vært flink

Hun er trolig en av de som har satt seg mest inn i sameopprøret. Nederlanske Nellejet Zorgdrager sier dette om "Kautokeino-opprøret": 

Nellejet Zorgdrager
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg skulle gjerne ha sett filmen en eller to ganger til. Da jeg så den i går sammenlignet jeg hele tiden med hva jeg visste om opprøret og hva jeg kjente igjen fra min bok, men jeg synes Nils Gaup har vært veldig flink med komprimeringen. Det er mange detaljer som er umulig å ta med i en spillefilm.

Nellejet Zorgdrager deltar i morgen på et populærvitenskaplig seminar i Tromsø. Her skal årsaker og virkninger av 1852-opprøret diskuteres.

For omlag ti år siden utkom hennes bok "De rettferdiges strid" ut på norsk. Allerede på slutten av 1980-tallet kom den ut i Nederland.

HØR: - Gaup har vært flink med komprimering

- Sannheten midt i mellom

Opprørerne er av norske embetsmenn og øvrighetspersoner nærmest utelukkende blitt framstilt som villfarne. Selv om regissøren flere ganger har understreket at det ikke finnes noen helter, kan noen av filmens karakterer oppfattes som helter.

- Sannheten ligger vel midt i mellom. Jeg vil ikke si at de var helter, og man kan ikke gå bort i fra at de drepte to mennesker. På opprørsdagen var de blitt så oppskrudd og var ikke klar over hva som skulle skje, sier Zorgdrager.

Pisking utelatt

I boka skriver hun at også samene - blant andre Aslak Hætta - pisket andre samer for å få disse omvendt. Dette er ikke med i Nils Gaups film.

- Jeg er ikke direkte skuffet over at dette ikke er med. Mer spent var jeg hvordan Gaup hadde vist "lihkatus" - ekstasen. Det var jo et viktig moment i selve vekkelsesbevegelsen, men det hadde han heller ikke tatt med. Piskingen holdt jo på i et halvt år før selve opprøret i november, sier hun.

Zorgdrager understreker at hun synes Nils Gaup har vært flink med å komprimere en sammensatt historie.

- Fornøyd

 

Harald Gaski

Harald Gaski.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Førsteamanuensis Harald Gaski ved Universitetet i Tromsø synes det er bra Nils Gaup har vektlagt de sosiale- og økonomiske forholdene.

Han så filmen to ganger onsdag i Tromsø.

- Filmen er veldig troverdig, sier han.

HØR HARALD GASKIS ANALYSE  

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK