Hopp til innhold

FN vedtok urfolksdeklarasjonen

FNs generalforsamling vedtok Urfolks rettighetsdeklarasjon. Samerådets leder Paulina Feodoroff  sier at dette er en anerkjennelse av at urfolk er likeverdige med alle andre i verden.

FN-flagg
Foto: HERMANN J. KNIPPERTZ / AP

Guldal: Eamialbmogiid vuoigatvuodaid julggastus dohkehuvvon

- Godkjennelsen av urfolksdeklarasjonen avslutter flere hundre års undertrykkelse og er et viktig skritt for å få selvbestemmelse blant urfolk, sier en lykkelig Feodoroff.

 

Pauliina Feodoroff

Samerådets leder, Pauliina Feodoroff jubler etter at urfolksdeklarasjonen er blitt en realitet.

 

143 land stemte for

Den historiske hendelsen fant sted i New York torsdags kveld. 143 av medlemslandene stemte for deklarasjonen, mens fire gikk imot. De fire landene er USA, Canada, Australia og New Zealand. 11 land avsto fra å stemme.

Helt siden 1982 har FNs medlemsland og urfolk forsøkt å bli enige om en deklarasjon. Meningen var at urfolksdeklarasjonen skulle vedtas allerede i fjor.

- Deklarasjonen står sterkt

Den massive støtten fra 143 land gir daglig leder ved Kompetansesenteret for urfolksrettigheter, Magne Ove Varsi, stor tro på deklarasjonen.

- Denne deklarasjonen står sterkt fordi at så mange land støttet den, men en deklarasjon er ikke det samme som en bindende avtale eller konvensjon som fungerer som en internasjonal lov. En deklarasjon er en formålsuttalse som forteller hva FN vil gjøre for å styrke urfolks rettigheter og hva de forventer at medlemsstatene gjør i forhold til urfolk, sier Varsi.

Gir urfolk rett til selvbestemmelse

Deklarasjonens målsetning er å gi urfolket rett til selvbestemmelse, eiendomsrett til landområder de tradisjonelt har besittet og en plikt for nasjonalstatene til å rådføre og informere urfolket om forhold som har betydning for dem. Videre ligger det i deklarasjonens langsiktige mål at urfolk skal kunne kreve tilbake landområder de har mistet.

FNs urfolksdeklarasjon forplikter ikke medlemslandene juridisk, men er en slags moralsk anmodning om å gjøre noe for urfolksgrupper.

FNs generalforsamling

FNs generalforsamling

Foto: Frank Franklin II / AP

- Vil bety mye for samene

Samerådets leder, Paulina Feodoroff sier at urfolksdeklarasjonen også vil være til stor nytte for samene.

- Nå må vi samene ta ansvar for å ta i bruk rettighetene våre, sier hun.

Magne Ove Varsi mener også at denne deklarasjonen har betydning for samene.

- De landene som det bor samer i, har stemt for denne deklarasjonen og på denne måten forpliktet seg moralsk til å støtte samers og andre urfolks menneskerettigheter, sier Varsi.

 

Korte nyheter

  • 120 000 kroner i støtte til sjøsamisk formidlingsprosjekt

    Sametingsrådet har bevilget 120 000 kroner i støtte til Forbundet Kysten til et sjøsamisk formidlingsprosjekt om immateriell kulturarv, skriver sametinget i en pressemelding.

    Prosjektet skal dokumentere og få nedskrevet sjøsamisk terminologi på småbåter og spesielt klinkbåtterminologi.

    Målet er å få produsert et formidlingsmateriell som skal være digitalt tilgjengelig som resurs for alle som er interessert i mer kunnskap om klinkbåttradisjonen.

    Forbundet Kysten skal samarbeide med Mearrasiida om prosjektet.

    Forbundet KYSTENs landsstevne i Sandnessjøen
    Foto: Trond Carlsen
  • 3 millijovnh kråvnah voestes saemien animasjovnefilmese

    Norsk filminstitutt (NFI) bearjadahken tjaala animasjovnefilme «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» 3 millijovnh kråvnah produksjovnedåarjojne åådtjeme.

    NFI tjaala filme lea åerpenh Anta jïh Bräjtan bïjre goh goeksege Saajvenlaantese hulkesægan.

    Budsjehte nöörjen-sveerjen filmese lea medtie 23 millijovnh kråvnah.

    Oskar ôstergren Njaita regije jïh manuse åtna, jïh nöörjen bealeste produksjovnesïelte Krystallplaneten Romsesne lea meatan.

    NTB tjaala daate lea eatnemen voestes saemien animasjovne-guhkiesfilme. Edtja riejries jaepie 2026 årrodh.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm
  • Ekstraordinært kommunestyremøte i gang

    Kommunestyret i Tjeldsund kommune er mandag formiddag innkalt til ekstraordinært kommunestyremøte.

    I møtet skal ansettelsen av ny kommunedirektør og ordfører Robin Ridderseths permisjonssøknad behandles.

    Kommunestyret har nå tatt pause i behandlingen av ansettelsen av ny kommunedirektør. Dette bare kort tid etter møtet ble satt.

    Kommunedirektør i Evenes kommune, Bjørn Tore Sørensen, er på forhånd innstilt som ny kommunedirektør.

    Vanja Julianne Elvenes (64) har fungert som konstituert kommunedirektør i kommunen. Hun er ansatt som kommunedirektør i seks måneder, og går etter dette av med pensjon.

    TJELDSUND
    Foto: Tora Jarnæs Vold / NRK