Hopp til innhold

- Ekstreme røykekampanjer virker

Dobbelt så mange stumpet røyken etter at danske myndigheter viste skrekkbilder av røykerlunger, tette pulsårer og blodpropp i hjernen.

«Skremmekampanjer virker ikke», er vi vant til å høre. Men ifølge en ny dansk evaluering, er det i virkeligheten svært virkningsfullt. Det skriver Politiken.

For rundt ett år siden tok danske helsemyndigheter sjansen på en svært eksplisitt kampanje mot røyking.

I motsetning til hva kritikerne av kampanjen har hevdet, ser det ut til at den traff spikeren på hodet. Andelen daglige røykere falt dobbelt så mye som forventet i perioden kampanjen gikk på tv, ifølge analysen fra rådgivningsfirmaet Cowl.

Når vanskelige grupper

Dette var en av flere reklamefilmer som ble sendt i Danmark i fjor:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

De fem tv-filmene ser ut til å ha gjort mest inntrykk på unge, storrøykere, menn og folk med lite utdannelse.

Kræftens bekæmpelse i Danmark kaller kampanjen «en stor suksess», og er spesielt fornøyd med at den har nådd frem til grupper som det vanligvis er vanskelig å gjøre inntrykk på.

Mens kampanjen pågikk, ringte fire ganger så mange som normalt til røyketelefonen, dobbelt så mange fikk rådgivende samtaler på apoteket og salget av røykeavvenningsmidler steg med sju prosent.

Ikke overrasket

Karl Erik Lund

Tobakksforsker Karl Erik Lund mener det ikke er tvil om at skremming er effektfullt.

- Det er ingen tvil om at fryktvekkende informasjon, eller propaganda som noen vil kalle det, virker, sier forskningsleder Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) til NRK.no.

Han har vært med på å evaluere røykekampanjer for Helsedirektoratet i samme stil som den danske.

- Det er en myte at det ikke virker å skremme. Tall både herfra og fra Australia tyder på at slike kampanjer gjør noe med måten man tenker på. De øker rett og slett lysten til å slutte å røyke, forklarer han.

Han presiserer at skremming alene ikke fungerer. Da vil man bare oppnå engstelige, men resignerte røykere.

- Det er viktig å gi de oppskremte en «fluktrute» som oppfattes som hensiktsmessig og relevant. Samtidig som man skremmer, må man foreslå for eksempel røyketelefonen, røykeavvenningsmidler eller fastlegen, slår Lund fast.

- Kan bli for mye

Blir effekten bare bedre og bedre jo mer man skremmer? Eller finnes det en grense for hvor langt man skal gå?

- Det finnes i alle fall en etisk grense. Man skal jo også tenke på barna til røykerne, som gjennom eksplisitte røykekampanjer får se voldsomme bilder av hva som kan ramme foreldrene deres, sier Lund.

- En annen innvending har vært at organene vi har vist fram ikke har vært ekte. Selv om indremedisinere har sagt at de ser svært realistiske ut, er det tross alt noe som er laget for formålet, fortsetter han.

Hvis man bare ser på effekten på røyking, er det liten grunn til å holde tilbake.

- Forutsatt at kampanjebudskapet fortsatt oppfattes som troverdig, er det ingenting innen forskningen som tyder på at man når noe punkt der effekten blir lavere igjen, avslutter han.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)