– Vi vet ikke om det er følelsen av å mislykkes fordi disse kvinnene ikke får til ammingen som fører til en lettere depresjon, eller om det er nedstemtheten etter en fødsel som gjør ammingen vanskelig, forteller forskeren. – Men vi ser en veldig klar sammenheng.
Forsker Malin Eberhard-Gran har gjennomført undersøkelsen.
Malin Eberhard-Gran har undersøkt 3 000 barselkvinner i Akershus, og denne klare sammenhengen mellom amming og lettere fødselsdepresjon overrasket henne.
Vil jo det beste
Irene Fosholm fra Bærum i Akershus fødte for fem måneder siden sitt andre barn. Da lille Villemine var to måneder gammel hadde mor Irene allerede slitt med tre brystbetennelser, og måtte gi opp ammingen. Det var ikke et lett valg.
– Alle kvinner i Norge vet at amming er det beste for barnet. Alle vil vi jo det beste for barnet vårt. Jeg følte det som et stort nederlag å ikke få til ammingen, forteller Irene.
Men etter begge fødslene har hun slitt med lettere fødselsdepresjoner. Helsesøsteren hun gikk til mente at alle, både lille Villemine, Irene og familien, ville få det bedre om hun ikke stresset med ammingen.
– Det var viktig for meg at en fagperson sa det var greit å gi morsmelkserstatning, sier Irene Fosholm.
Irene Fosholm er heldig, for Bærum kommune har startet et prosjekt for å fange opp kvinner som sliter med lettere fødselsdepresjon. På seksukerskontrollen får de nybakte mødrene et spørreskjema og en samtale med helsesøster.
Kvinner med symptomer på lettere fødselsdepresjon får deretter tett oppfølging fra helsestasjonen.
Amming er ikke alltid det beste, mener helsesøster Eli Kjesbu.
Mange sliter
Helsesøster Eli Kjesbu ved Bærums Verk Helsestasjon sier hun ofte møter kvinner som Irene. De sliter med amming, og det er gjerne de samme kvinnene som også sliter med lettere fødselsdepresjoner.
– Det er viktig for det nyfødte barnet å få god kontakt med mamma, få respons og nærhet. Hvis mammaen er deprimert klarer hun ikke å gi barnet sitt det det trenger. Da blir det å få til amming sekundært, mener hun.