– Ingen vet hvorfor krigen startet

– Krigen mot Irak har startet, kunne president George W. Bush fortelle det amerikanske folket 20. mars 2003.

I en direktesendt fjernsynstale meddeler han nasjonen at den lenge varslede krigen mot Irak og Saddam Hussein endelig er i gang.

– Vi går til denne krigen uten andre ambisjoner enn å fjerne en tyrann. Vi går inn med massiv styrke og aksepterer ikke annet enn seier, erklærte presidenten, før han som vanlig ved slike anledninger, ber om Guds velsignelse.

– Ingen vet hvorfor den startet

12 år etter det forrige angrepet på Irak, har verdens mektigste krigsmaskin igjen begynt å røre på seg. Fra militærbaser i ørkenen gjør titusener av soldater seg klare for det kommende angrepet. Fra krigsskip i Persiabukta og flyplasser på land har krigsfly og krysserrakettter allerede i flere uker bombet sine mål.

– Det var en veldig spesiell situasjon, forteller seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), til nrk.no.

– Det var en stor krig hele verden fulgte på TV, men ingen vet vel egentlig hvorfor den startet, sier han.

Masseødeleggelsesvåpen og al-Qaida

Den offisielle forklaringen fra amerikansk hold var at invasjonen skulle «avvæpne Irak for masseødeleggelsesvåpen, stoppe Saddam Husseins støtte til terrorisme og befri det irakske folk.»

• Les: Annan: – Blair kunne ha forhindret Irak-krigen

• Les: Tutu: – Blair og Bush bør stilles for retten

USA hadde i lang tid i forveien anklaget Irak for å ha store mengder kjemiske og bakteriologiske våpen, muligens også kjernefysisk materiale. Etter terrorangrepet 11. september er de livredde for at et samarbeid mellom Saddam Hussein og al-Qaida skal gi terrornettverket tilgang til disse våpnene.

– USA og president Bush trengte noe som kunne begrunne angrepet og falt ned på en fiksjon. I virkeligheten var det nok flere årsaker, tror Lodgaard.

– Selv festet jeg meg ved tidligere viseforsvarsminister Paul Wolfowitz, som sa at administrasjonen hadde samlet seg om masseødeleggelsesvåpen, fordi det var den eneste grunnen de kunne enes om.

Mange spekulasjoner

Etter hvert som krigen skred frem, skulle det aldri dukke opp noen masseødeleggelsesvåpen. Spekulasjonene omkring angrepet skulle bli mange.

Det var en invasjon som skulle gi USA tilgang til billig olje. Noen mente det dreide seg om en okkupasjon som skulle sikre amerikanerene militærbaser i det strategisk viktige området. Andre trodde det hele bare var et forspill til et nært forestående angrep på nabolandet Iran, eller at det var ment som et slags forsøk på å etablere stabile og vennligsinnede demokratier i Midtøsten.

Gikk som forventet

Selv om årsakene er uklare, går selve invasjonen som forventet. I hvert fall i begynnelsen. Nesten 300 000 allierte soldater, hovedsaklig amerikanske og britiske, rykker massivt inn i Irak med panservogner, fly og helikoptre. Nord i Irak angriper kurdiske opprørere, støttet av amerikanske og britiske spesialsoldater og krigsfly.

Hardt presset på to fronter, blir den halvhjertede irakske motstanden knust i løpet av noen få dager. Allerede 9. april inntar amerikanske styrker Bagdad. Etter hovedstadens fall er det få som ser for seg at den videre krigføringen vil bli langvarig.

– Da Bush erklærte seier ute på hangarskipet sitt noen uker etter Saddams fall, virket det i hvert fall ikke på amerikansk side som om noen så for seg det som skulle skje videre, forteller Lodgaard.

13. desember blir en skjeggete og avmagret Saddam Hussein funnet og arrestert av amerikanske styrker utenfor byen Tikrit. Tre år senere blir diktatoren henrettet. Med arrestasjonen ebber også den siste motstanden fra restene av regimet hans ut. I løpet av året er de regulære kampene i Irak over.

Samtidig begynner det en ny krig for invasjonsstyrkene.

Lang og blodig krig

I begynnelsen av 2004 skal det bli smertelig klart at denne nye krigen skal bli både langvarig og blodig. Irakske militsgrupper, sammen med al-Qaida-tilhengere og islamister fra hele verden strømmer til Irak for å fortsette kampene mot de allierte styrkene.

Erfaringene fra krigene i Afghanistan og talløse andre kriger finner veien til byene og slagmarkene i Irak. Veibomber og bakhold blir den nye skremmende hverdagen for soldatene.

Det skal gå nesten ni år før de siste amerikanske styrkene trekker seg ut av landet. Da har mer enn 4500 soldater mistet livet som følge av krigen. For det irakske folket skulle lidelsene bli mange ganger verre. Man regner med at over 100 000 mennesker er drept. Som vanlig er det de sivile som har måtte tåle de største tapene.

– Hele krigen ble en gedigen nedtur for Irak. Det eneste positive var at Saddam Hussain ble fjernet. Ellers ble alt verre for landet, mener Lodgaard.

• Les: Iraks blodige demokrati

• Les: Obama: – USA har betalt en kolossal pris i Irak