Han hadde en kongstanke, daværende øverstkommanderende for den USA-ledede koalisjonen, David Petraeus. I 2007 satte han i gang et storstilt program for å væpne lojale irakiske sunnimuslimer.
Deres oppgave var å slåss mot andre sunnimuslimer som kriget mot amerikanere eller mot den irakiske regjeringens shiadominerte styrker. Lojale Al -Sahwa-soldater, eller Sønner av Irak, skulle bli demningen som beskyttet Irak mot et stadig sterkere Al Qaida. De fikk penger og våpen.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Petraeus ble erklært helt
Samarbeidet med amerikanerne ble en karrierevei for mange unge menn, og sommeren 2008 talte styrkene 103.000 mann. Strategien virket. Det ble mye sikrere å være amerikansk soldat i Irak, men framfor alt ble sikkerheten for sivilbefolkningen bedre. Petraeus ble erklært helt, og avanserte til jobben som sjef for USAs sentralkommando.
Fem år seinere høster Irak de bitre fruktene av initiativet. Flertallet av Al-Sahwa skal riktignok ha blitt integrert i Iraks sikkerhetsstyrker. I januar ble lønna økt for 41.000 av dem. Likevel opererer mange fortsatt som en uavhengig gruppe utenfor forsvaret, og det er uklart hvor dypt integrasjonen stikker. Forventningene om at de framfor alt skal forsvare sunnienes interesser er der fortsatt.
Sunniene får gjengjelde
De arabiske sunnimuslimene i Irak utgjør riktignok bare rundt 20 prosent av befolkningen, men det var de som hadde makten og privilegiene under Saddam Hussein, og mange husker godt nok til å kunne sammenligne livet nå og da. Nå får de gjengjelde. Det shiamuslimske flertallet tar igjen. De har statsministeren, de kontrollerer hæren, politiet og de fleste departementene.
Sunniene står bakerst i køen når det gjelder statlige jobber, elektrisitet, innlagt vann og helsetilbud. Sunnier blir fordrevet fra hele bydeler. Inn flytter shiafamilier, med politiets velsignelse. Lærere mister både jobb og pensjon. Ingen som hadde noe med Saddam-tidens Baath-parti får stille til valg, det er bestemt ved lov. Det er temmelig nyttesløst å henvende seg til domstolene. De er like politiske som de var før, bare med motsatt fortegn.
Bruker statsapparatet til å undertrykke motstandere
20. desember i fjor ble 150 av medarbeiderne til landets finansminister arrestert. Rafi al-Issawi er landets høyest plasserte fungerende sunnipolitiker. Det førte til voldsomme demonstrasjoner, og en oppblomstring i terrorangrep mot shiamuslimske mål. Det roet seg riktignok litt da en ledende geistlig blant sunniene manet til ro, men på den andre siden står Al Qaida. De kjemper nå en tofronts krig, mot regjeringen og mot de moderate «forræderne» blant sine egne. Senest i går ble et medlem av Al-Sahwa styrkene og tre av hans sønner drept i sitt hjem, trolig av Al Qaida.
Grupper blant shiaene bruker på sin side statsapparatet til å undertrykke politiske motstandere. Avisa The Guardian avslørte tidligere i måneden at politiet under innenriksdepartementet er involvert i omfattende tortur av sunnifanger i hemmelige fengsler som offisielt er stengt. Guardians journalist ble ledsaget av en sunni-parlamentariker til ett av fengslene. Tre dager senere ble 10 av parlamentarikerens nære slektninger kidnappet og henrettet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Fortsatt på jakt
Det er mer enn sunni-shia konflikten som truer statens samhold. I nord tviholder kurderne på sin uavhengighet, med egne sikkerhetsstyrker, eget flagg, egen grensekontroll og store olje- og gassreserver. De tre kurdiske provinsene i nord kommer ikke til å delta ved lokalvalget 20. april. I regionshovedstaden Kirkuk har myndighetene i Bagdad nå etablert en føderal militærkommando, men guvernøren i Kirkuk har gitt ordre til sine soldater og politi om at de ikke skal adlyde ordrene derfra.
Ti år etter at diktatoren forsvant er Iraks politiske ledelse fortsatt på jakt etter minste felles multiplum.
