Du kan jobbe mindre og tjene mer

Budskapet om at nordmenn må jobbe mer blir stadig repetert av norske arbeidsgivere og politikere.

En av dem som har fremmet budskapet om at vi må øke arbeidsinnsatsen, er Anne-Kari Bratten, leder for Norges nest største arbeidsgiverforening Spekter.

– Vi jobber oss jo ikke akkurat i hjel i dette landet her, sier Bratten i Brennpunkt-dokumentaren «Kampen om tiden».

Da daværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) la fram Perspektivmeldingen i fjor, formulerte han det slik:

– Vi kan sjølsagt kutte velferdsutgifter eller øke skatten, men jeg vil tro at det er mye mer behagelig å se hvordan vi kan øke den totale arbeidsinnsatsen i samfunnet over tid.

Generasjonen som koster

Hver enkelt yrkesaktiv jobber mindre i Norge enn i mange andre europeiske land.

Ser vi derimot på gjennomsnittlig arbeidsinnsats per innbygger, ikke bare blant arbeiderne, er bildet et annet: Da jobber vi mer enn snittet i EU. Kvinners yrkesdeltakelse, eldres innsats og lav arbeidsledighet er forklaringer på dette.

Det er ingen tvil om at Norge trenger flere hender og mer penger dersom vi skal kunne fortsette å drive velferdsstaten.

I årene framover øker antallet pensjonister i forhold til tallet på yrkesaktive. Den store etterkrigsgenerasjonen blir snart pleietrengende. Det gjør at det offentliges utgifter stiger vesentlig i forhold til skatteinntektene hvis vi ikke gjør noe. En ting vi kan gjøre er å øke arbeidsinnsatsen slik at statens skatteinntekter går opp.

Men det betyr ikke at du må jobbe mer.

– Det er klart at vi har et valg, sier Erling Holmøy, seniorforsker i Statistisk sentralbyrå til NRK Brennpunkt.

– Jeg tror man drar slike slutninger om at vi må jobbe mer fordi det ikke er populært å øke skattene.

Hva skjer hvis vi jobber mindre?

I forbindelse med Brennpunkt-dokumentaren «Kampen om tiden» har NRK bedt Statistisk sentralbyrå regne på hvilke konsekvenser det har for samfunnets og gjennomsnittsnordmannens økonomi dersom vi jobber mindre.

Regnestykket viser at det er mulig å oppnå både fordoblet kjøpekraft, mer fritid og samtidig bevare en velferdsstat på dagens nivå.

Samfunnsøkonom Erling Holmøy og kollega Birger Strøm har gjort beregningene for NRK. De har analysert hva som blir utviklingen dersom alle yrkesaktive dropper noe av velstandsveksten og prioriterer fritid.

Forutsetningen har vært at vi fremdeles skal ha en velferdsstat på dagens nivå, og at vi følger handlingsregelen for bruk av oljepenger. I forskernes regnestykke går heltidsansatte gradvis fra en 7,5-timersdag til en 6-timersdag i 2060. Deltidsansatte reduserer også arbeidsinnsatsen prosentvis like mye. Altså en sakte, gradvis nedtrapping over flere år.

Fordoblet kjøpekraft

I rapporten SSB: Må vi jobbe mer? Konsekvenser av mindre materialistisk vekst skriver Holmøy og Strøm at det er fullt mulig å berge velferdsstaten selv om nordmenn jobber mindre. Men det krever et upopulært politisk tiltak.

Skattene må opp. Redusert arbeidsinnsats betyr nemlig lavere skatteinntekter for staten i en situasjon der det egentlig trengs mer penger. Men spørsmålet er hvor mye hver enkelt nordmann egentlig vil merke til det. For Holmøys regnestykke viser noe oppsiktsvekkende:

Til tross for at lønnene går ned hvis nordmenn jobber mindre, og til tross for at skatteinnbetalingene må økes, så vil likevel den reelle kjøpekraften øke til nær det dobbelte innen 2060.

50 prosent skatt

I dag går 37 prosent av en gjennomsnittlig husholdnings inntekt til å betale skatter på inntekt og formue. I dette tallet har SSB-forskerne tatt med arbeidsgiveravgiften som er en skatt på arbeid. I de første årene vi har foran oss, vil det være rom for skattereduksjoner. De offentlige utgiftene stiger nemlig ikke så mye før etterkrigsgenerasjonen for alvor blir pleietrengende rundt 2025–30.

Men etter hvert må skattene opp. Også dersom vi øker arbeidsinnsatsen slik pensjonsreformen oppfordrer til, regner forskerne med at det gjennomsnittlige skattetrykket for husholdningene må heves fra 37 prosent til om lag 40 prosent i 2060. Dersom vi ikke øker arbeidsinnsatsen, men totalt sett jobber som på dagens nivå, beregner Holmøy og Strøm at gjennomsnittsnordmannen må skatte om lag 45 prosent i 2060.

Dersom heltidsansatte gradvis trapper ned arbeidsinnsatsen mot en sekstimersdag i 2060, og deltidsansatte reduserer arbeidsinnsatsen prosentvis like mye, vil skattesatsen per husholdning måtte stige mer – og vil i 2060 måtte ligge på 50 prosent.

– Men 50 prosent skatt høres mye ut?

– Ja, men selv med redusert arbeidsinnsats kan vi ha nær det dobbelte av dagens forbruk per innbygger i 2060, sier Holmøy.

Reddes av produktivitetsvekst

Helt eksakt viser beregningene hans at det private forbruket vokser med 85 prosent til 2060. Forklaringen på det heter produktivitetsvekst.

– Det med produktivitetsvekst er nesten magisk. Vi vet ikke helt hva som skjer, men for hvert år blir samfunnet og bedriftene mer produktive. Det er nye teknologiske løsninger og effektiviseringer som gjør at vi yter mer per time, sier Holmøy. Han forklarer at effekten av dette er størst i produksjonsbedrifter. Privat sektor har høyere produktivitetsvekst enn offentlig. Det er for eksempel vanskeligere å få vesentlig produktivitetsvekst i omsorgsyrker. Til tross for dette er effektene av denne veksten store.

– Når produktivitetsveksten virker så lenge, så blir samfunnet mye rikere. Så selv om vi senker arbeidsdagen fra 7,5 til 6, så blir det produsert så mye mer per time der framme at det er plass til nesten et doblet forbruksnivå.

Og da får altså du en betydelig vekst i din privatøkonomi, selv om du reduserer arbeidsinnsatsen.

Legger opp til tredoblet kjøpekraft

Beregningene viser at en gjennomsnittsnordmann vil øke sin reelle kjøpekraft fra 224.000 til 612.000 kroner (2010-kroner) i 2060 dersom vi øker arbeidsinnsatsen slik det er lagt opp til i pensjonsreformen.

Det er det man har til rådighet til privat forbruk etter skatt årlig – nesten en tredobling av den reelle kjøpekraften.

Dersom vi velger mer fritid, får vi både mindre lønn og vi må bli skattlagt hardere. Da vil kjøpekraften fortsatt øke, men da må vi nøye oss med litt i underkant av en dobling. Vår reelle kjøpekraft øker da fra 224.000 kroner årlig til 414.000 2010-kroner årlig.

Vanskelig å be om økte skatter

SSBs rapport peker på at det går an å velge en annen politikk enn at nordmenn må jobbe mer.

– Men hvorfor ber politikerne oss om å jobbe mer?

– Det er ikke jeg den rette til å svare på, dette er jo et valg den enkelte tar om man vil forsake forbruk eller fritid. Men for en politiker er det nok lettere å mane til større arbeidsinnsats enn å be om økte skatter, sier SSB-forsker Erling Holmøy.

– Men det er altså mulig å berge vår framtidige velferdsstat uten at vi jobber mer?

– Ja det vil jeg si.