Miquel-Angel Martinez (63) har hatt uvanlige utfordringer som hundekjører. Finnmarksløpets ultimate søring er bosatt et par mil utenfor Barcelona, der sommervarmen betyr trøbbel for hundene.
I heten tåler ikke huskyene mer enn litt uskyldig lek på kennelen. Først i september kan de begynne å løpe. Om natta.
– Det er slitsomt når du er ferdig med treninga klokka 3 og skal på jobb klokka 7. Heldigvis er Miquel nå blitt pensjonist, sier Helena Mas, som er hans kone og sjefshandler.
Ville ha snø-garanti
Treningen på sommerføre er i prinsippet som i Norge: Hundene får trekke en ATV.
– De første årene tok vi hundene opp til Pyreneene, men det var fortsatt for varmt. Selv om vi kjørte om natta, var det risikabelt å ha hundene i bilen. Om dagen var det vanskelig å finne ly for solen.
Selv i alpene er det vanskelige snøforhold, så Helena ville til et land med garanti om snø.
– Jeg fant Finnmarksløpet på Internett. Miquel sa jeg var gal, men etter noen dager var han enig.
Treningsgrunlaget har vært ujevnt.
– Flere år fikk han ikke trent mer enn to uker på snø. Første gang han skulle prøve seg på 1000-kilometeren, fikk han ikke trent på snø i det hele tatt før vi dro til Finnmark. Ti dager før løpet begynte vi treningen utenfor Alta. Han var i tvil om han kunne gjennomføre. Men hundene så bra ut, og vi var veldig fornøyde med at han fullførte.
God hjelp fra norske venner
Hundekjører-veteranen Kjell Brennodden er blitt en spesiell venn for Miquel og Helena. I 2009 var alle hundene deres for gamle, og Miquel trodde han hadde kjørt sitt siste Finnmarksløp. Men Brennodden lånte velvillig bort 14 hunder.
– Året etter var spannet en miks av Kjells og våre egne hunder. Vi fullførte i topp 10 og var veldig overrasket! I år har vi en hund fra Kjell, en annen fra hans sønn Jo Are, og det gjør at vi kan fortsette. Denne hjelpen er veldig verdifull for oss, sier Helena.
– Vi har ikke så mye penger, så jeg vet ikke hvor lenge vi kan holde på med hundekjøring. Miquel vil gjerne ha flere hunder, men vi har ikke plass.