- ID-svindel er en stor samfunnsrisiko

• NRK har kontrollert denne saken som en del av vår gjennomgang av prosjekter frilansjournalist Geir Selvik Malthe-Sørenssen har vært involvert i. I denne saken satte Malthe-Sørenssen NRK i kontakt med en kilde vi intervjuet om fremskaffing av falske pass, under løfte om anonymitet. Vi mener det knytter seg usikkerhet til deler av de opplysningene den anonyme kilden gir, og har derfor valgt å ta det anonyme intervjuet ut av saken. I denne oppdaterte versjonen er innholdet belagt kun med åpne, etterprøvbare kilder.

Myndighetene mener det er alt for lett å jukse med ID-papirer i Norge.

De tillitsbaserte systemene våre er en drøm for dem med uærlige hensikter. Og konsekvensene er store:

Falske dokumenter gir oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse, og dermed full tilgang på trygd og sykepenger.

Falske dokumenter som sendes til Brønnøysundsregistrene for å starte et eget selskap, gir deg automatisk et norsk personnummer.

Falske og misbrukte identiteter truer samfunnsstrukturen og landets sikkerhet. Dette gjør kampen mot organisert kriminalitet og terror mye vanskeligere.

Typisk norsk

– Det er kanskje fælt å si det, men det er litt typisk norsk. Så lenge vi ser et gyldig dokument, så stiller vi ikke flere spørsmål.

Marit Nordsveen Bjørndal er ID-ekspert i Skatteetaten. Nå har politi, skattevesen og andre aktører våknet for alvor. Skatteetaten har gjort ID til en av tre hovedprioriteringer. En sikrere, helhetlig og mer pålitelig id-forvaltning i Norge er målet.

De falske identitetene angriper nemlig hele ideen bak velferdsstaten.

– Når det bor en mengde folk i landet som vi ikke vet hvem er, som er villige til å gjøre hva som helst til en billig pris, da utgjør det en stor risiko for samfunnet vårt, sier Bjørndal.

Voldsom økning

Akkurat nå blir det bare verre. I 2014 ble det avdekket 866 tilfeller av misbruk av ID-dokumenter i Norge - mer enn 2 hver dag, viser ferske tall fra Nasjonalt ID-senter. Tallet har økt jevnt og trutt de siste årene.

Over 60 prosent av de falske og misbrukte dokumentene kom fra europeiske land - med Italia som verstingen.

I tillegg er det en økende trend med såkalt «imposterbruk», det vil si at personer bruker ekte pass eller id-kort fra personer som ligner på dem selv.

Gigantisk problem

For norske myndigheter er falske ID-papirer i ferd med å bli et gigantisk problem. Et ukjent antall mennesker bor, jobber og lever i Norge på falske papirer. Når politiet ruller opp kriminelle nettverk finner de stadig oftere slike dokumenter.

For kontrolletatene, som for eksempel Skatteetaten, blir oppgaven vanskelig. Et problem kan være at personene og firmaene som de avslører for svindel ikke finnes annet enn på det falske papiret. Hvem skal da kravene rettes til?

De falske ID-papirene gjør det også kjempevrient for NAV å kontrollere trygdesvindel. Uærlige arbeidsgivere sykmelder arbeideren på papiret, og håver inn trygdepengene mens arbeideren er i full sving i svindelfirmaet.

På denne måten skjer det stadig oftere at NAV-penger pumpes rett inn i den svarte økonomien. For firmaer som vil drive legitimt er det nesten umulig å konkurrere mot en slik cocktail av underbetalt arbeidskraft og NAV-penger.

Myndighetene sliter med de meget tilpasningsdyktige kriminelle bakmennenes evne til å sno seg rundt dem. Evalueringen til Nasjonalt ID-senter i 2013 viste at det var et stort behov for kompetanseheving. Folk som møter svindlerne har rett og slett ikke nok kunnskap til å avsløre dem, for eksempel når noen kommer på skattekontoret og skal registere et nytt skattekort.

Falske identiteter blir ekte

Marit Nordsveen Bjørndal i Skatteetaten sier at den store faren ved dårlige kontroller er at falske dokumenter hvitvaskes til ekte, gjennom de lovlige systemene våre. I verste fall kan en falsk identitet bli til et norsk statsborgerskap, etter en oppholdstillatelse og registrering i folkeregisteret på falsk grunnlag.

Bjørndal sier det er langt igjen til at alle etatene er gode nok til å sjekke en persons identitet.

– Det handler ikke bare om dokumentet i seg selv, men evnen til å sjekke det opp mot den personen som faktisk står foran deg, sier hun.

Hun sier også at det er en ny skummel trend i Europa at EØS-borgere leier ut identitetene sine til personer fra land utenfor EØS. Dansk politi har hatt flere saker hvor identiteter har blitt lånt ut for rundt 30.000 kroner.

Falsk pass: 20.000 kroner

En enda enklere og billigere metode er å kjøpe falske ID-dokumenter på internett. På det såkalte mørke nettet - en del av internett som ikke Google og andre søkemotorer kan nå - finner NRK en rekke selgere som tilbyr falske pass helt ned til under 20.000 kroner. Også norske.

Som om det skulle være nettbutikken til Komplett eller Elkjøp velger man hvilket land passet skal være fra - og om man vil handle rabattpakker - for eksempel med pass og førerkort samlet.

Nye og brukte pass tilbys. For dem som ikke er redd for å ta sjanser er det også mulig å bestille stjålne pass, med bilder som ligner på en selv. Prisen avgjør hvor sofistikert og sikker løsning du får.