Tapper Norge for svarte penger

En kosovoalbaner i karakteristiske boblejakker fylte en viktig rolle i en ny type svindelnettverk.

Foto: Marco Vaglieri

Heleren i boblejakke

«Boblejakkemannen» var et av de viktigste tannhjulene i et av norgeshistoriens største svindelnettverk. Mannen med det komiske kallenavnet hadde én viktig oppgave: Å gå i minibanken.

Ellen Borge Kristoffersen
Ståle Hansen
Journalist
Marco Vaglieri
Illustrasjoner

Den unge kosovoalbanske mannen tar av seg den blå boblejakka og bytter til den røde som ligger i baksetet på bilen.

Mannen i boblejakken går inn døra til DNBs filial på St. Hanshaugen og bort til minibanken. Han har vært der flere ganger denne uka allerede. Den enkle jobben gir ham mer penger å rutte med enn han noen gang har hatt hjemme i Kosovo. Han er en liten, men helt nødvendig brikke i en av norgeshistoriens største helerisaker.

Men den 28 år gamle kosovo-albaneren er avslørt. Politiet og DNBs etterforskere følger allerede med på pengeuttakene hans.

«Boblejakkemannen» har de begynt å kalle ham.

Politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen ved Oslo politidistrikt.

I spesialgruppen «Operasjon Svartmaling» jaget tidligere politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen organiserte kriminelle i arbeidsmarkedet i Oslo.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Det vi vet om han er at han har familie i Kosovo, som han sender penger til. Han har nok ikke bare hatt det enkelt. Men vi vet at han har en fast forbrytersk hensikt, og at han er vel vitende om at han utnytter den tilliten som det norske samfunnet er tuftet på, sier tidligere politiadvokat i Oslo, Andreas Meeg-Bentzen.

Han jobber nå som gransker i et privat revisjonsfirma, men var en av de ansvarlige i spesialgruppen "Operasjon Svartmaling" – oslopolitiets hovedinnsats mot arbeidsmarkedskriminalitet.

Milliardsvindel

Men hva er det egentlig boblejakkemannen driver med? Hvor ligger det utspekulert kriminelle i å renne ned minibanker og ta ut bæreposer med kontanter?

Det handler om å gjøre skitne penger rene på en rask og enkel måte. Dette er oppskriften:

La oss si at Oslo kommune trenger å male kontorer på Rådhuset. De finner et malerfirma, som vi kan kalle CC Malerservice. CC Malerservice er tilsynelatende et seriøst firma. Men bak fasaden tjenes mesteparten av pengene på bekostning av den norske velferdsstaten. Det foregår slik:

  • CC Malerservice oppretter to selskaper i falske navn. De skal være «underleverandører» som skal utføre malerarbeidene på kommunens kontorer. Det blir gjort på denne måten fordi Oslo kommune krever ekte fakturaer fra ekte firmaer.
  • «Underleverandørene» finnes ikke i virkeligheten. Selskapene brukes bare til å skrive fakturaer som gjør at Oslo kommune tror de handler med et legitimt firma.
  • Tre albanske malere møter opp på rådhuset, og begynner å svinge malerkosten. De er ikke ansatt noe sted, og får svart betalt av mennene bak CC Malerservice.
  • Regningen på 100.000 kroner betaler Oslo kommune til CC Malerservice, som straks overfører dem til sine «underleverandører» nedover i spiralen. For hvert ledd forsvinner de lenger vekk fra skattemyndighetene.
  • Idet pengene blir overført til det siste selskapet i kjeden, står en «boblejakkemann» i minibanken og tar dem ut i kontanter, og leverer dem tilbake til bakmennene. Det blir ikke betalt en krone i moms, skatt eller andre avgifter til staten.
  • Nå har bakmennene kontroll på pengene. De har allerede forlatt landet, og en konto på den andre siden av Europa har blitt enda litt fullere.
  • Når skatteetaten kommer på banen, finnes det ingen å kreve inn noe fra. De reelle skurkene er ute av landet, og «underleverandørene» viser seg å ikke eksistere.

I følge skatteetaten er denne typen avansert svindel den mest alvorlige og organiserte formen for skatte- og avgiftskriminalitet i dag. Fra 2009 og fram til i dag har etaten avdekket flere titalls nettverk som til sammen har snytt det norske velferdssamfunnet for 1,1 milliard kroner. Og det er bare det som faktisk er avdekket.

– Folk må ta skylda selv

På kontoret i den gamle telefonsentralen i Lommedalen sitter byggmester Thomas Ruud, faglig leder i Lommedalen Bygg. Han ble ufrivillig frontsoldat i den økonomiske krigen som utkjempes mellom dem som vil drive hvitt og lovlig, og dem som jukser.

Thomas Ruud er byggmester og faglig leder i Lommedalen Bygg i Bærum.

Thomas Ruud er byggmester og faglig leder i Lommedalen Bygg i Bærum. Han forteller at selskapet har trukket seg nesten helt ut av oppussingsarbeid på grunn av at det er umulig å konkurrere med useriøse aktører.

Foto: Espen Andersen / NRK

– Vi begynte så smått å merke det for rundt ti år siden. Så ble det bare verre. På slutten opplevde vi at konkurrentene kunne ligge 70 prosent lavere enn oss på pris. Det er jo ikke mulig - anbudene deres var jo lavere enn det materialene kostet, sukker han.

For Lommedalen bygg ble situasjonen så prekær at de måtte trekke seg ut av det feltet der problemet med juks og svart arbeid var størst – oppussing og lettere tømrerarbeid.

– På det meste hadde vi 23 tømrere ansatt, nå har vi tre igjen. Svart arbeid rev grunnen vekk under oss. Men vi har flyttet virksomheten over på tyngre arbeid – betongsaging og arbeid som krever investering i dyrt utstyr. Nå går det veldig bra for oss, sier han.

Thomas Ruud er ikke redd for å henge bjella på katten. For hvis ikke vanlige folk hadde vært så opptatt av å få håndverkertjenester til en urealistisk lav pris, hadde problemet vært mye mindre, mener han.

– Det er veldig mange folk som synes det er bedre å spare noen kroner enn å være lovlydige. De innbiller seg at det er «staten» de snyter, men i virkeligheten er det hele samfunnet. De som lager marked for de kriminelle er like kriminelle selv, sier han.

- Mange er grenseløst naive

Tømrermesteren får støtte fra politiadvokat Meeg-Bentzen.

– Etterspørselen fra vanlige folk er drivkraften i dette systemet. Det er alt fra fru Hansen som skal male gjerdet sitt, til store entreprenører. Og offentlige etater – Oslo kommune ønsker også å betale minst mulig. Det blir et så stort fokus på at ting skal være billig at det åpner seg et marked for de som driver svart og kan prise seg lavt, sier han.

Meeg-Bentzen går sterkt i rette med dem som skylder på at det er vanskelig for vanlig folk å vite hvem som driver lovlig og hvem som ikke gjør det.

– Folk må gå i seg selv. Det er grenseløst naivt å si at man ikke forsto. Hvis du med åpne øyne kjører inn i en vaskehall og får vasket bilen utenpå og inni til en lavere pris enn en polettvask på Esso koster, bør du forstå hva du gjør, sier han.

Burger King og strippeklubb

Hva «Boblejakkemannen» visste om sin rolle i det kriminelle nettverket er uklart. Men gjennom flere måneder i 2012 nærmest bodde han i minibanken på St Hanshaugen. I håndverkerbuksene hadde han forskjellige bankkort som han jevnlig tok ut maksbeløpet med.

Når han ga pengene til mannen han fikk oppdragene fra, fikk han 10 prosent i betaling. Tok han ut 10 000 kroner fikk han 1000. Noen ganger fikk han en bedre middag på Burger King og en sjelden gang en tur på strippeklubb.

176 oppdrag skaffet ham langt over 100 000 kroner for nesten ikke noe arbeid. Men til slutt skaffet det ham fengsel.

For en desembermorgen i 2012 var det over. Boblejakkemannen hadde nettopp kommet på jobb – han malte et tak på Ensjø i Oslo – da han ble pågrepet av politiet. Reaksjonen viste kanskje hvor lite alvorlig han så på det han hadde gjort.

– Hvorfor tar dere meg når det står så mange og selger narkotika på plata, spurte han.

Kvelertak

Men etterforskerne som har avslørt ham er ikke interessert i skatteunndragelsen – eller i besøkene på strippeklubbene. De jakter på et hemmelig nettverk som har tatt kvelertak på en av Norges største håndverkerbransjer, og som har fangarmene sine langt inn i statens mest respektable kontorer.

Boblejakkemannen - en svindeldømt kosovoalbaner som deltok i et stort svindelnettvark i Oslo

Her er «Boblejakkemannen» i aksjon i en minibank i Oslo - fanget opp av bankens overvåkingskamera.

Foto: Overvåkingsbilde / Politiet

Hvitvasking er i ferd med å spise opp norsk malerbransje. Småfiskene blir tatt, men de store dypvannsfiskene som styrer det hele er usynlige.

Retten dømte boblejakkemannen til tre år og tre måneder i fengsel for alle uttakene. I dommen hevdes det at han må ha visst hva han gjorde. Pengene har uansett bakmennene for lengst tatt ut av landet.

For Norge er situasjonen i ferd med å bli kritisk. Nå advarer myndighetene om at det i flere bransjer snart ikke finnes hvite og legale firmaer å handle med.

Tidligere politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen har jobbet med denne nye kriminaliteten gjennom mange saker. Han finner grunn til å rope et kraftig varsku:

– Vi får et samfunn i samfunnet. Det synes jeg er ganske skummelt – det utvikler seg systemer og strukturer på siden av det etablerte, og som går på tvers av det vi synes er fint med Norge. Man kan like eller mislike å betale skatt, men det er en forutsetning at alle bidrar sånn at vi har det sikkerhetsnettet som skal fange deg opp når du trenger hjelp. Og når det blir for mye av dette, så rakner hele sikkerhetsnettet, sier han.