NRK Meny
Kronikk

Våre allierte, vår sikkerhet

For 75 år siden i dag led Nazi-Tyskland sitt første store militære nederlag. Det skjedde i Narvik. Men seieren var ikke Norges alene.

Slaget om Narvik

I dag, som for 75 år siden, sikres vår fred og sikkerhet best i samarbeid med andre, skriver forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og EØS/EU-minister Vidar Helgesen. Store deler av Narvik sto i brann under bombingen av byen i 1940, som var sentrum for verdensnyhetene i to måneder.

Foto: SCANPIX / SCANPIX

I april- og maidagene 1940 var Narvik og området rundt gjenstand for harde kamper til havs og til lands. Byen og områdene rundt hadde stor strategisk betydning på grunn av den viktige malmtransporten fra Sverige. Jernmalmens betydning for tysk rustningsindustri var meget høy.

Natt til 28. mai rykket de norske styrkene sammen med soldater fra den franske fremmedlegionen over Rombaken. De ble støttet av polske og britiske sjø- og landstyrker. Etter harde kamper ble Narvik gjenerobret gjennom felles alliert innsats.

For første gang kjempet polske, britiske, norske og franske styrker skulder ved skulder.

Samarbeid var avgjørende

Kampene i og rundt Narvik disse ukene var svært tøffe. Værforhold og terreng krevde ekstrem innsats fra den enkelte soldat og avdeling. De allierte stod mot en krigsmakt som var ansett som overlegen. Likevel påførte disse soldatene Hitler-Tyskland sitt første større militære nederlag. Narvik var det eneste stedet der norske styrker var på offensiven i aprildagene 1940, og seieren var et viktig symbol for dem som fortsatte å kjempe for friheten i tiden etterpå.

For mange er det ukjent hvor sentrale de polske frivillige styrkene var i slaget ved Narvik.

Narvik ble symbolet på at den tyske krigsmakten likevel ikke var uslåelig. For første gang kjempet også polske, britiske, norske og franske styrker skulder ved skulder. Slik vi i dag står sammen med våre allierte i NATO, var samvirket med allierte styrker avgjørende.

Den britiske og franske innsatsen er godt kjent. Men for mange er det ukjent hvor sentrale de polske frivillige styrkene var i slaget ved Narvik. Den polske Podhalebrigaden deltok i slaget om Narvik med nesten 5000 soldater, og en rekke polske soldater ble dekorert av norske myndigheter etter krigen. Den yngste var seksten år da slaget sto.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Created by InfoDispatcher

Frihandel, dialog og solidaritet

Vi kjempet sammen med våre allierte – og vi led med dem. Når vi minnes innsatsen til Polens frivillige soldater, må vi heller ikke glemme de mange tusen krigsfangene, mange av dem fra Polen og andre land i Øst- og Sentral-Europa, som ble fraktet til Norge, ble tvunget til å arbeide og døde her.

I det Europa som reiste seg etter 1945 bidrar de dyrekjøpte erfaringene fra andre verdenskrig tungt til å forklare den dype integrasjonsprosessen og troen på fredelig sameksistens, som også Norge og Polen er en del av.

En stadig større del av Europa har innsett at samhandling er noe som gagner alle.

Tanken var at frihandel, dialog og solidaritet skulle medføre gjensidig avhengighet og bedre forståelse for samarbeid mellom alle folkeslag i et forenet Europa. Dette håpet overlevde den kalde krigen, og hadde en særlig betydning for landene i øst. I fjor markerte vi at det var 25 år siden Berlin – murens fall. Landene i øst søkte til de transatlantiske og europeiske fellesskapene for å sikre varig fred, politisk og økonomisk stabilitet og for å forankre det som var skjøre demokratier.

Historien gir oss håp

I dag er Norge og Polen allierte gjennom NATO og samarbeider tett om å respondere på de sikkerhetstrusler Europa står overfor i dag. Vårt samarbeid blir stadig tettere, og Polens betydning som et kjerneland i både NATO og EU blir stadig tydeligere.

Derfor er det spesielt gledelig begge land i dag er til stede i Narvik for å markere slaget 28. mai. Dette er et synlig bevis på den historiske betydningen av kampene om Narvik, og på at våre to lands sikkerhet er knyttet tett sammen – i dag som i 1940.

Vår sikkerhetsgaranti er og vil forbli NATO.

I dag lever håpet om et forenet og fredelig Europa videre i Ukraina, i Georgia, i Moldova. Lite er viktigere enn å bidra til at dette håpet overlever også i møtet med krigshandlinger på vårt eget kontinent. Historien gir oss håp. En stadig større del av Europa har innsett at samhandling er noe som gagner alle. EU blir dessuten stadig viktigere for oss i utenriks – og sikkerhetspolitikken.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Norges sikkerhetsgaranti

Vår sikkerhetsgaranti er og vil forbli NATO. Men sentralt i det internasjonale samfunnets svar på Russlands framferd i Ukraina har nettopp den tydelige og konstruktive arbeidsdelingen mellom NATO og EU stått. Det trengs når sikkerhetspolitikken igjen er tilbake i hjertet av Europa.

Vår sikkerhet og fred trygges best i samarbeid med våre allierte. Det bør Narvik minne oss om.