NRK Meny
Kronikk

Det hemmelige landssvikoppgjøret

For tyskerjentene ble frigjøringsdagene starten på en livslang straff, uten lov og dom. 70 år senere vil staten fortsatt holde det hemmelig.

Tyskerjenter på vei til Tyskland i 1946

1946: Norske og tyske jenter reiser til Tyskland. Etter krigen mistet flere tusen statsborgerskapet før de ble deportert til et sønderbombet Tyskland.

Foto: SCANPIX / NTB scanpix

I år åpnet Riksarkivet landssvikarkivet for allment innsyn. Riksarkivets arbeidsgruppe sier at «åpne kilder har stor betydning for en opplyst og informert debatt om vanskelige historiske tema». Men åpenheten hos Riksarkivet har en grense.

Opplysningene om statens behandling av tyskerjenter er fremdeles stengt for innsyn. Riksarkivet viser til Forvaltningslovens § 11 om forlenget taushetsplikt i arkivverket.

Tabubelagt tema

Jeg jobber med en dokumentarfilm om tyskerjenter, og har i syv år søkt innsyn i dokumenter om dem, uten særlig hell.

Innsynskrav i journaler fra statens største interneringsleir på Hovedøya i Oslo viste seg å være så utfordrende at justisdepartementet måtte kobles inn. Statens rolle i det uformelle oppgjøret med tyskerjentene er hemmelig. Riksarkivet argumenterte med at de måtte beskytte tyskerjentene.

Statens rolle i det uformelle oppgjøret med tyskerjentene er hemmelig.

Lena-Christin Kalle, dokumentarfilmskaper

Politiavhør av innsatte på Hovedøya er bare en del av Riksarkivets omfattende dokumentasjon om tyskerjentenes skjebne etter krigen. Avhør hos andre politikamre i landet, og dokumenter fra andre, statlige interneringsleirer er også utilgjengelige.

Utilgjengelig til 2045

Unikt materiale om IQ-testing og tvangssteriliseringer på Hovedøya var inntil i fjor på private hender. Arkivet var blant annet utarbeidet av nestkommanderende Adolf Hals. Slik jeg forstår det, er arkivet offentlig og skulle aldri vært i familiens eie. Materialet burde etter avviklingen av leiren blitt levert til staten.

LES SVARET FRA FAMILIEN: «Bevarte arkivet for ettertiden»

Det var ikke forbudt å gå til sengs med en tysk soldat, ikke å feste med dem heller.

Lena-Christin Kalle, dokumentarfilmskaper

Da etterkommerne leverte inn materialet til Riksarkivet i fjor, hadde jeg øvet press på både Riksarkivet og familien siden desember 2010. Hals’ etterkommere fikk benytte seg av bestemmelsen i privatarkivloven, og i praksis bestemme innsynsbestemmelsene for arkivet.

Resultatet er at materialet som, så vidt jeg vet, er det eneste som dokumenterer denne typen overgrep, nå er unntatt offentligheten til 2045.

Ikke straffbart

Statens oppgjør med tyskerjentene tilhører ikke det offisielle landssvikoppgjøret. Jentene brøt ingen lov. Det var ikke forbudt å gå til sengs med en tysk soldat, ikke å feste med dem heller.

Løsningen for norske myndigheter ble en kreativ, men tvilsom bruk av midlertidige lover. Sakene om tyskerjentene nådde dermed aldri rettsapparatet. De var i praksis lovløse og uten rettsvern. Stempelet som «tyskertøs» ble de aldri kvitt. Livene deres ble ødelagt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Statlige overgrep

Skamklippingen har blitt selve symbolet på folkets straff, men det var norske myndigheter som systematisk forgrep seg mot kvinnene. 70 år etter ligger sannheten fortsatt skjult hos Riksarkivet. Men noe vet vi;

Kvinner i Norge med rett til krigsenkepensjon blir fremdeles nektet pensjon dersom de er registrert i statlige arkiver som tyskerjenter.

Lena-Christin Kalle, dokumentarfilmskaper

Et ukjent antall jenter og kvinner ble ulovlig arrestert. Kvinnene ble avhørt om sitt sexliv og tvangsundersøkt av gynekolog. Mange var jomfruer, og de yngste jentene var 14 år. Prosedyren var en del av myndighetenes straff. Frekvens i samleier og antall tyske seksualpartnere avgjorde hvor lenge interneringen varte.

Under interneringen ble jentene satt til straffarbeid.

LES OGSÅ: Tyskerjentenes straff

«Tyskertøs»

Tyskerjenter ble fratatt jobbene sine. Og staten nektet mange unge, fortvilte mødre barnebidrag på grunn av stempelet som «tyskertøs».

Kvinner som giftet seg med tyske soldater, ble ansett som fiender av staten. Flere tusen mistet statsborgerskapet før de ble deportert til et sønderbombet Tyskland. For enkelte ble tilværelsen for tøff. De tok livet sitt.

Kvinner i Norge med rett til krigsenkepensjon blir fremdeles nektet pensjon dersom de er registrert i statlige arkiver som tyskerjenter.

Seksuell kontroll

Minst ti prosent av norske kvinner mellom 18 og 35 år var «tyskerjenter». Antagelig dreide det seg om 50 til 100.000 kvinner. Tallene varierer i forhold til definisjonen av begrepet. Jenter kunne bli stemplet som tyskerjenter for å ha tatt imot en sigarett fra fienden, mens for andre handlet det om intime forhold.

Å miste den seksuelle kontrollen over så mange unge jenter var ydmykende for den mannlige befolkningen.

Lena-Christin Kalle, dokumentarfilmskaper

Å miste den seksuelle kontrollen over så mange unge jenter var ydmykende for den mannlige befolkningen. Den fornedrende og kjønnsdiskriminerende behandlingen kvinnene gjennomgikk bøtet muligens på hatet som hadde bygget seg opp.

Historien om statens behandling av tyskerjentene passer dårlig inn i forestillinger om respekt for kvinner og likeverd mellom kjønnene.

Beskytter staten

Åpenhet og innsyn er viktige prinsipper i vårt demokrati, og kjennetegner et velfungerende rettssamfunn. Prinsippet ble særlig styrket gjennom endringen i Offentlighetsloven av 2009.

LES: Tilsvar fra Riksarkivet

Formålet er å tilrettelegge for et åpent samfunn som styrker informasjons- og ytringsfriheten. Dessverre går ikke det i hop med at staten fortsetter å hemmeligholde det uformelle oppgjøret med tyskerjentene.

Riksarkivet bør fjerne klausuleringen fra arkivene slik at den hele og fulle sannheten kommer på bordet.

Lena-Christin Kalle, dokumentarfilmskaper

Staten som overgriper

Hvem er det Riksarkivet egentlig beskytter når de fortsatt klausulerer materialet?

Hensynet til personvern er forståelig. Tyskerjentene bør ha beskyttelse mot at opplysninger om kjærlighet- og sexliv deres under krigen kommer ut. En uheldig konsekvens er at staten som overgriper beskyttes.

Riksarkivet bør fjerne klausuleringen fra arkivene slik at den hele og fulle sannheten kommer på bordet. De kan for eksempel vurdere å sladde navn.

Kvinnene brøt ingen lov. Staten derimot, brøt grunnleggende rettsprinsipper. I stedet for å beskytte tyskerjentene startet de en ureglementert straff og forfølgelse av kvinnene i årtier.

SE VIDEO:

Video Hovedøya