– Stemningen var nervøs. Den første av oss som falt, ble skutt av sine egne

Som 22-åring i førstegangstjeneste i 2. bataljon av infanteriregiment 15 deltok Ivan Vanje i de to måneder lange kamphandlingene da norske soldater ved hjelp av britiske, polske og franske styrker klarte å befri Narvik 28. mai 1940.

– Stemningen var nervøs. Vi var bygutter, bønder og fiskere som skulle kjempe mot topptrente tyske soldater. Den første av oss som falt – en ungdom fra Narvik – ble skutt av sine egne, forteller 97-åringen.

Sammen med Nis Hugo Ruud (100) forteller han om de dramatiske ukene i kveldens siste episode i TV-serien «Alliert og alene» på NRK1.

– Vi sov svært lite og det var det dårlig med mat. Vi kjempet ikke bare mot tyskerne, men også mot sult og kulde. Men vi var unge og i god form. Kampmoralen var god. Vi hadde ett klart mål, og det var å jage tyskerne ut av Narvik, forteller 97-åringen.

Tok tyske fanger

Mot slutten av mai 1940 var tyskerne på vikende front langs Ofotbanen mot Sverige. I kampene i fjellene inn mot svenskegrensen klarte troppen Vanje tilhørte å ta 14 tyske soldater til fange.

– Etter en kraftig skuddveksling så vi noe hvitt som flagret, antakelig bandasje. Deretter kom tre soldater gående med hendene over hodet. De forklarte at de hadde flere sårede. En av dem var skutt i magen. Han lå bare og ropte «wasser, wasser».

Senere samme dag så Ivan Vanje et syn han aldri glemmer.

– Norske og tyske offiserer sto sammen og røkte sigaretter som tyskerne delte ut. Da tenkte jeg «har det bare vært en fotballkamp eller er det virkelig krig».

Det første tyske nederlaget

Gjenerobringen av Narvik var Tysklands første nederlag under andre verdenskrig.

– Narvik var et viktig mål for Hitler-Tyskland fordi byen var utskipningssted for jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna, sier Vanje.

Tidlig på morgenen den 9. april 1940 angrep tyske marinefartøy de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ved Narvik havn.

I løpet av minutter ble de norske skipene senket. 109 mann fra «Norge» omkom, mens 186 av mannskapet til «Eidsvold» mistet livet. Tyskerne gikk i land i Narvik med 2.000 mann.

Landets største skipskirkegård

I to sjøslag den 10. og 13. april ble hele den tyske invasjonsflåten senket av britiske sjøstridskrefter, og Narvik havn ble omgjort til landets største skipskirkegård.

Deretter tok norske og allierte styrker opp kampen for å drive tyskerne ut av byen.

I to måneder fortsatte harde kamper i området rundt Narvik. Med hjelp av mer enn 20.000 allierte soldater fra Frankrike, Polen og Storbritannia, ble tyskerne jaget fra byen 28. mai. Nærmere 10.000 norske soldater deltok i disse kampene.

Både den 28. mai og de påfølgende dagene sendte tyskerne voldsomme bomberegn mot byen, før de selv måtte flykte. I et av bombetoktene omkom 35 mennesker, mens 165 bygninger i sentrum ble totalt ødelagt.

Søsteren truffet av granat

En av de drepte var Vanjes søster Inger, som sammen med to venninner var dratt inn til Narvik for å sjekke om huset var intakt.

– Tyskerne hadde hovedkvarter like ovenfor huset vårt, og det var målet til et alliert krigsskip ute på fjorden. Granaten gikk gjennom stua og eksploderte på kjøkkenet. Der satt de tre jentene ved kjøkkenbordet. Alle tre døde, forteller Vanje.

Seiersrusen i Narvik ble kortvarig. Tyskernes erobringer i Vest-Europa fikk høyere prioritet hos de allierte, og Frankrike og England overførte i juni sine avdelinger fra Norge til Frankrike. Dermed kunne tyskerne rykke inn i Narvik igjen 9. juni.

• Les også: Nazi-ørn opp fra dypet etter 71 år

Skuddhull i ryggsekken

Først da Nils Hugo Ruud (100) kom hjem til Andøya etter at kamphandlingene i Narvik var over oppdaget han et skuddhull i ryggsekken.

– Det var nære på at jeg ble truffet flere ganger. Det verste var å miste kamerater. Der og da reflekterer du ikke så mye over det. Enhver har nok med seg selv. Men etterpå – det var forferdelig, forteller Ruud.

(artikkelen fortsetter under)

Som hundreåring har ikke Nils Hugo Ruud lenger mareritt om april- og maidagene i 1940.

– Men i mange år kunne jeg sprette opp og om natta og tro jeg var i krigen igjen. Jeg er glad de vonde minnene er borte nå.

• Les også: Fransk alpejeger tilbake i Narvik etter 70 år: – Nå kan jeg dø
• Les også: Lager film om slaget om Narvik
• Les også: Den glemte fiaskoen

Så ble det stille

Narvik var i to måneder sentrum for verdensnyhetene. I tiårene etter krigen var Narvik muligens Norges mest kjente by i utlandet på grunn av dette slaget.

Men i Norge ble det etter krigen det stille om kamphandlingene i nord. Dørgende stille. I storverket «Norge i krig» ble kampene ved Narvik viet 10 av 2100 sider. De norske soldatene som deltok i kampene kunne etter krigen søke om deltagermedalje, noe svært få gjorde.

– Krigshandlingene i Narvik er underkommunisert i norsk krigshistorie. Slaget om Narvik var krigen i Norge, men motstandskampen sørpå har fått nesten all oppmerksomhet i media og historiebøker, sier forfatter og pensjonert medisinprofessor Oddmund Joakimsen.

• Les mer: Derfor ble krigshandlingene i nord fortiet og glemt

Historiker Arvid Petterson sier det er flere årsaker til at krigsinnsatsen i nord ble fortiet.

– Noe av ansvaret må folk i nord ta selv. I flere tiår etter krigen var folk opptatt med gjenreisning, og krigen skulle man ikke snakke om. I mellomtiden ble historien til «Gutta på skauen» skrevet i Oslo. Først på 1970-tallet begynte man å samle egen historie, men da var alle de store verkene om krigen allerede skrevet, sier han.

• Les også: Dykkere strømmer til skipsvrakene «Eidsvold» og «Norge»
• Les også: Hellmuth (91) var tysk soldat i Norge
• Les også: Leverte tilbake bestefarens krigsbytte etter 70 år

De store bragdene i nord var også litt ubehagelige for myndighetene i sør.

– General Fleischer hadde kritisert regjeringen for å ikke å styrke Forsvaret i mellomkrigstiden. Da han kom nordover bygde han opp landets beste forsvar, uten regjeringens samtykke. Kampene i sør varte mellom 2–25 dager, mens kampene i nord varte i 50 dager – altså dobbelt så lenge, sier Arvid Petterson.

Han har skrevet boken Fortiet fortid, om krigen og tvangsevakueringen fra Finnmark og Nord-Troms

– Ikke svart-hvitt

Krigsveteran Ivan Vanje mener det fortsatt er mye lærdom å trekke av det han og medsoldatene opplevde for 75 år siden.

– Da «Eidsvold» og «Norge» ble senket på havna i Narvik var det mye snakk om hevn og gjengjeldelse mot tyskerne. Hevn er en naturlig tanke når du blir utsatt for grusomme handlinger. Det har jeg aldri syntes var en god løsning.

Han opplevde flere situasjoner hvor det var tydelig at de tyske soldatene ikke var i Norge frivillig.

– Noen av dem var bare 16–17 år, gaster på båter som ble beordret til å slåss. Det har vært mange krigsmarkeringer i Narvik, men vi veteranene har alltid lagt ned blomster også på de tyske gravene.

I to skjebnesvangre måneder i 1940 gjorde nordmenn og allierte motstand mot den tyske invasjonsmakten. Klikk deg gjennom invasjonen av Norge i tidslinjen over.