NRK Meny
Kommentar

Rene penger i skitne land

Tjener Telenor et penger på et korrupt selskap i Usbekistan? Behovet for klare svar presser seg frem etter TeliaSonera-skandalen i Sverige.

Lars Nyberg, TeliaSonera

TeliaSoneras toppsjef Lars Nyberg måtte gå av etter at selskapets virksomhet i Usbekistan ble kritisert. Tåler Telenor samme gjennomgang?

Foto: FREDRIK SANDBERG / SCANPIX / Afp

Telenor har en fetter, svenskfinske TeliaSonera. Selskapet har hatt en strevsom vinter. Den toppet seg da selskapets toppsjef måtte gå, samtidig som halve styret varslet sin avgang i februar.

Bakgrunnen finner vi i selskapets engasjement i Usbekistan, omtalt av svenske Dagens Industri og av Dagens Næringsliv her i Norge.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

LES NYHETSSAKEN: Økokrim informeres om korrupsjonsetterforskning i Sverige

Presidentdatterens rådgiver

Kortversjonen er at TeliaSonera jobbet for skaffe seg mobillisenser i Usbekistan. Usikkerheten knytter seg til hvem TeliaSonera faktisk har forhandlet med, og hentet inn som partner.

Vet Telenor hvem Vimpelcom har gjort avtaler med, og kan de garantere at de ikke indirekte har deltatt i en større korrupsjonshistorie?

Trine Eilertsen, kommentator i NRK

Navnet på selskapet er kjent, Takilant. Men eierskap og formål er i beste fall uklart. En usbekisk kvinne i 20-årene, med bakgrunn fra motebransjen, står oppført som eneste eier av Takilant. Men det er ikke henne TeliaSonera har forhandlet med. De har hatt kontakt med en Bekhzod Akhmedov, i interne e-poster i TeliaSonera omtalt som rådgiver for den usbekiske presidentdatteren Gulnora Karimova.

Forvirret? Heng med: Akhmedov er sporløst forsvunnet, og er ikke mulig å få i tale for verken TeliaSoneras interne gransker, advokat Birn Rise, eller svensk påtalemyndighet. Den svenske « Riksenheten mot korruption» mener at Takilant ikke har noen substans, og at selskapet fremstår som en konstruksjon.

Bestikkelser virker sannsynlig

Gunnar Stetler i Riksenheten sa blant annet følgende til DN: «Med tanke på innblandede personer, informasjonen vi har fra Sveits og informasjonen forøvrig, mistenker jeg at den eneste måten selskapet kan ha fått lisens på er ved at Takilant har tatt imot bestikkelser.»

Problemet, sier Rise, er at TeliaSonera ikke vet hvem de har forhandlet med, eller har hatt som partner. Dermed kan de ikke utelukke at korrupsjon har foregått.

Advokat Rise og firmaet Mannheimer Swartling leverte en granskingsrapport som har fått store konsekvenser i TeliaSonera, og som er i ferd med å få ringvirkninger til Norge og Telenor.

Det noe rufsete selskapet har inngått avtaler med flere, som delvis Telenor-eide Vimpelcom. Det er da vi forflytter oss til Norge.

LES OGSÅ: Telekom-analytiker mener alt må via presidenten

Presset ligger på Telenor

Med 35,7 prosent av aksjene og tre av styrets ni medlemmer i Vimpelcom, må Telenor leve med at de stilles de samme spørsmålene som TeliaSonera: vet de hvem Vimpelcom har gjort avtaler med, og kan de garantere at Telenor ikke indirekte har deltatt i en større korrupsjonshistorie?

Telenor svarer at de er like interessert i disse svarene som alle andre.

I neste omgang kan presset flytte seg videre til Telenors hovedeier, staten ved Trond Giske.

Trine Eilertsen, kommentator i NRK

Etter hendelsene i Sverige øker presset på Telenor. Telenor er ingen filleeier i Vimpelcom, selskapet er en av to store eiere. Derfor må presset ligge på Telenor. I neste omgang kan presset flytte seg videre til Telenors hovedeier, staten ved Trond Giske.

Hittil har Telenor vært bekvem med å vise til Vimpelcoms egen informasjon, og henvisning til at amerikanske børsmyndigheter forholder seg rolig. Vimpelcom er børsnotert i USA, som har en meget streng korrupsjonslovgivning.

Spørsmålet er om det er nok, særlig for et selskap der den norske staten er dominerende eier.

LES OGSÅ: Telenor må forhandle med tidligere flyvåpensjef i Myanmar

Vekst i krevende land

Målet med statens engasjement i Telenor er klart uttalt: det skal sikre et norsk hovedkontor, men det skal drives på forretningsmessig grunnlag. Dette forretningsmessige grunnlaget finnes i stadig større grad utenfor Norge. Av selskapets rundt 34 000 ansatte, jobber bare 7300 av dem i Norge. To tredjedeler av konsernets inntekter kommer fra land utenfor Norge.

Når vi vet at konsernets mange virksomheter har kontakt med 174 millioner mobilabonnenter, sier det seg selv at butikken i Norge bare er en bitteliten del av virksomheten.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Asia og Øst-Europa er markeder i vekst, og førstemann inn kan belage seg på store inntekter. Men store inntekter har det med å følges av risiko.

Trine Eilertsen, kommentator i NRK

Utfordringen til mange av de norske, men internasjonale virksomhetene, er at veksten skjer i såkalt krevende land. Krevende politisk, rettslig, økonomisk, og på feltet menneskerettigheter.

Asia og Øst-Europa er markeder i vekst, og førstemann inn kan belage seg på store inntekter. Men store inntekter har det med å følges av risiko. Presset for å bidra til korrupsjon er stort, og norske selskaper i utlandet møter presset daglig. Spørsmålet er hvilken rolle staten som eier kan spille når det stilles slike spørsmål til et selskap som Telenor?

Ønsker svar på grunnleggende spørsmål

I prinsippet kan staten gjøre som alle andre eiere, og avkreve informasjon via styret. Dagens regjering, som forvalter statens eierandeler, gjør det under overskriften «aktivt eierskap». Eierskapet omfatter mer enn kontroll på veksten i lederlønninger. Det handler også om forretningsdrift og samfunnsansvar, også hos datterselskaper og tilknyttede selskaper.

Det er sannsynlig at Telenor-styret er interessert i hva som skjer med Telenor-eide Vimpelcom, og hva Telenor vet om Vimpelcoms forretningsdrift, ikke minst etter det som har skjedd i Sverige.

Så kan ingen kan slå fast at Vimpelcom er involvert i korrupsjon. Men stadig flere begynner å lure, og ønsker seg svar på grunnleggende spørsmål.