Regjeringa har fått nok av Høyre

Oppfør deg som et stort parti, og du blir behandlet som et.

Riktig så enkelt er det kanskje ikke å vinne velgere, men Høyre oppfører seg litt som Jonas Gahr Støre bare har statsministerjobben til låns for en liten stund.

Erna Solbergs «skyggeregjering» setter ned utvalg, kaller inn til pressekonferanser om stort og smått og drar på valgkampturné med pressen på slep.

Når kalenderen viser mindre enn hundre dager igjen til valget, øyner den lengstsittende Høyre-statsministeren nok en mulighet til å bli historisk.

Dersom den gode flyten partiet er inne i varer, kan Høyre for første gang bli største parti i et kommunevalg. Selv ikke under høyrebølgens glansdager oppnådde de det.

Men akkurat det skyldes nok vel så mye Arbeiderpartiets fall enn Høyres suksess alene. Men den enes død er som kjent den andres brød. Og det rommet vet Høyre-strategene å utnytte.

Det er deilig å være Høyre – på Vestlandet

På Vestlandskysten er det liten tvil. Her møtes Erna Solberg av heiarop og tommel opp hvor enn hun går. På det som gjerne omtales som gullkysten på grunn av sin olje, fisk og rike industri står de blåkledde sterkt.

Det blir ikke mindre deilig å være Høyre på Vestlandet av en reiserute som gjør Solberg til kombinert superstjerne og redningskvinne. Hun trenger ikke bruke utestemme når hun besøker ulike «offer» for regjeringas politikk.

Lakseoppdrettere som fortsatt lider av posttraumatisk skattesjokksyndrom.

Private rusinstitusjoner som må stenge døren fordi fritt brukervalg blir avviklet.

Q-meieriene som får forverret sine konkurransevilkår til fordel for Tine.

På det nærmeste man kommer Høyres «heartland», fiskerikommunen Austevoll utenfor Bergen, frykter man at de store fiskebåtene er nestemann på lista på statsmaktens skattejakt.

Her har hardtarbeidende gründere og rike fiskeressurser gjort kommunen, som også må sies å være velsignet med et godt utseende fra naturens side, velstående og attraktiv.

Mye rart skal skje på Austevoll før Høyre sprekker og Ap gjør et bra valg her.

Nå skjerpes greiene

Spørsmålet er om Høyre vil lykkes med å bygge seg opp nasjonalt. Etter år i regjering var Høyre sterkt svekket i store deler av landet, særlig i Innlandet og nord for Dovre. Det har stått i veien for Høyre som bredt folkeparti.

Nå ser det lysere ut, men er slett ikke uten risiko.

Regjeringa har åpenbart sett seg lei av (eller innsett at de må gjøre noe med) hvordan Høyre ter seg i opposisjon. Nå går de åpent ut og utfordrer Høyre på alt fra ansvarlighet til hvor de skal hente penger.

De klarte også å splitte opposisjonen på forlik om havvind og lakseskatt. Målet er åpenbart å svekke Erna Solbergs sterke styringstillit, og håpe at «Erna-trollet» kan sprekke med litt mer (søke)lys på.

Hvem stjeler klærne til hvem?

En gang beskyldte den forhenværende Høyre-lederen Jan P. Syse Arbeiderpartiet for å ha stjålet Høyres klær mens de badet.

Det vakte såkalt munterhet i salen da Ap-leder Gro Harlem Brundtland repliserte med «bader? Så det er altså det de driver med.

Det er i alle fall ingen tvil om at mens Ap vasser i kriser og dårlige meningsmålinger, har Høyre lagt seg ut i både høyden og bredden.

Partiet er jevnt over dobbelt så store som Ap på de nasjonale målingene, og framstår også som et stadig bredere parti. Man trenger ikke akkurat å ha et mørkeblått kalkulatorhjerte for å finne seg til rette i Erna Solbergs Høyre.

I sitt reviderte budsjett vil Høyre både øke barnetrygden og hjelpe barnefamilier med sommeraktiviteter når alt er blitt så dyrt.

Selv om de kritiserer regjeringas pengebruk, er det vanskelig å se hvor Høyre virkelig vil kutte så det monner. Et av grepene er å ta fram ostehøvelen i offentlig sektor som regjeringa prøvde å legge tilbake i skuffen.

Når både bedrifter og vanlige folk opplever at de må snu på krona, er det et lettsolgt budskap at det også må husholderes mer med offentlig pengebruk.

Selv om Høyre er sterkt kritisk til lakseskatten, vil de også gjerne ha kloa i en del av skattepengene.

Trangt til venstre, vidåpent til høyre

Og der Ap er under et stort press av sine egne tillitsvalgte, LO, SV og Rødt til å holde den smale sti på venstresiden, har Høyre nærmest fritt spillerom på høyresiden.

Frp er knapt noen konkurrent om dagen.

Selv ikke fra nedstøvede kroker eller horn på veggen hører man noen si at «Høyre må være mer Høyre».

Næringslivet virker å ha mer enn nok med å sende bannbuller mot regjeringa til å bekymre seg over at Høyre graviterer mot sentrum.

Høyre har tradisjonelt høy troverdighet på såkalte lommebok-saker. I en tid med økte priser kan derfor løfter om å gjøre det billigere å bo og leve, som å holde gebyrer nede, slå an.

Svinger pisken selv

Men når det gjelder velferd, er det Ap som tradisjonelt har hatt de beste kortene. Derfor har partistrategene gnidd seg i hendene hver gang Høyre har brukt valgkampen på å kritisere eldreomsorgen.

Hvis velferd er viktigst har velgerne uansett gått til Ap.

Spørsmålet er om Høyre kan knekke koden. Undersøkelser av sakseierskap har vist at Høyre har tatt igjen Aps troverdighet på helse og eldreomsorg.

Tradisjonelt er Ap i angrepsposisjon, og Høyre har hatt nok med å forsvare seg mot beskyldninger om at skattekutt og privatisering vil rasere velferden.

Nå ser vi at Høyre snur på flisa, og beskylder Ap for å være ekstreme og angripe den norske velferdsmodellen. De mener at innstramminga i bruk av private tjenester på alt fra helse, barnevern og rusomsorg er «unorsk».

Paradeeksempelet er hvor avhengig vi ble av private aktører i ekstreme situasjoner, for eksempel under pandemien og for å ta imot store flyktningstrømmer.

Høyre snakker ikke lenger om private for pengenes skyld, men som et verktøy for mangfold og kvalitet.

Denne uka lanserte også Høyre ny politikk for å gjøre privat velferd mer spiselig. De vil blant annet ha mer åpenhet og stille høye krav til lønns- og arbeidsvilkår. Nå er det Høyre som svinger pisken.

Samtidig ser vi at Høyres toppkandidater i de store byene profilerer seg som lyseblå og grønne.

Slik gjør de det vanskelig for Aps ordførerkandidater. De tvinges til å mane fram skremmebilder av høyrefolk som få kjenner seg igjen i.

Spørsmålet er om høyrefolk flest kjenner seg igjen.

Erna Solberg står i en oppsiktsvekkende bred spagat når hun både skal ta velferdsvelgere fra Ap og tilfredsstille skattekritikerne, om det er i Austevoll, Asker eller i verste fall i Sveits.