Hopp til innhold
Kommentar

Raymond går og Raymond kommer

Den politiske krisen i Oslo-politikken er en sum av et svarteperspill der ingen ga seg. Noen kaller det politisk teater.

Koronasituasjonen i Oslo

Ingen av de tre hovedaktørene bidro til at krisen ble avblåst, skriver Magnus Takvam. Her er to av dem, Raymond Johansen og Lan Marie Berg.

Foto: Heiko Junge / NTB

Reaksjonene etter at flertallet i Oslo bystyre vedtok et mistillitsforslag mot byråd Lan Marie Berg, har vært sterke.

Den folkelige reaksjonen har vært at det hele var en unødvendig farse, som politikerne burde klart å unngå.

En svært forståelig reaksjon.

Svarteperspill

Det var tre hovedaktører i det svarteperspillet som utviklet seg, som kunne hindret den politiske krisen:

  • Byrådsleder Raymond Johansen kunne bedt miljøbyråd Lan Marie Berg fratre sitt verv.
  • Byråd Lan Marie Berg – som mistet bystyreflertallets tillit – kunne valgt å fratre, og begrunne det med den praktiske forklaringen at hun stiller til valg på Stortinget. Det gjorde hun etterhvert også, da det kom til det «nye» byrådet.
  • Partiet Rødt kunne valgt å likevel ikke stemme for mistillitsforslaget, for å unngå å føre Oslo inn i et unødvendig politisk kaos midt i en pandemi.

Fastlåste posisjoner

Ingen av de tre hovedaktørene bidro til at krisen ble avblåst, av ulike grunner:

  • Raymond Johansen ville ikke presse Lan Marie Berg ut av byrådet mot hennes vilje, fordi MDG da ville forlatt byrådet og etterlatt Raymond Johansen med et svakt mindretallsbyråd. Da hadde han måttet forhandle med et pågående MDG og Rødt i budsjetter, og i andre viktige saker.
  • Lan Marie Berg ville ikke gå av fordi hun uansett om hun hadde gitt en «praktisk» forklaring, mente det ville bety en politisk innrømmelse av at opposisjonens kritikk av henne var riktig.
  • Rødt ville heller ikke bakke ut. Det til tross for at et mindretall i partiet var uenig i mistilliten, og mente det ville svekke partiets oppslutning på venstresida om de felte et rødgrønt byråd. Den politiske begrunnelsen for flertallet i Rødt for å ikke snu, var at dette i så fall ville være tredje gang de bøyde av i en konflikt med MDG-byråden.

Slik er mandatfordelingen i bystyret i dag

Så mange representanter har hvert parti. Oppdatert juni 2021.

HAPMdGSVRVFrPFNBKrFSpChaudrys gruppe
Oslo kommunes nettsider

Raymond Johansen reddet av stortingsvalget

Det som reddet Raymond Johansen fra å måtte bruke muskler mot MDG, var stortingsvalget.

Etter et kort mellomspill der ordfører Marianne Borgen nå sonderer for å finne fram til et «nytt» styringsdyktig flertall, vil Raymond Johansen få oppdraget og fortsette som leder av byrådet.

Mistillit mot Lan Marie Nguyen Berg (MdG)

Marianne Borgen sonderer nå mulighetene for et «nytt» styringsdyktig flertall.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Det vil bli med de samme partiene som før, men med Lan Marie Berg erstattet av en annen fra MDG.

Da Berg foran Rådhuset onsdag ettermiddag begrunnet hvorfor hun ikke ville komme tilbake som byråd, var det selvsagt det kommende stortingsvalget som var forklaringen.

«Hun skulle uansett søke permisjon».

Det var med andre ord ikke en avgang som var begrunnet i det faktum at hun hadde mistet tilliten fra et flertall i bystyret i Oslo.

Dersom tidspunktet for krisen hadde vært en annen, er det ingenting i Lan Marie Bergs politiske opptreden som tilsier at hun ville bøyd seg for mistillit og gått av frivillig. I så fall ville Raymond Johansen ikke hatt noe valg.

Men nettopp denne pragmatiske begrunnelsen gjorde at spørsmålet om hvorfor hun ikke kunne varslet det samme litt før, og bidratt til å unngå de rundene som Oslo-politikken nå må gå gjennom, var naturlig å stille.

Gå av og komme tilbake.

Det har oppstått en diskusjon om Raymond Johansens erklæring onsdag om at byrådet «går av» er en tilsnikelse, all den tid den politiske sammensetningen i bystyret tilsier at han kommer tilbake med nøyaktig samme konstellasjon.

Politisk kommentator Eirik Mosveen i Avisa Oslo kaller det «usant». Kommunelovens formulering om en slik situasjon er «Rådet som fratrer, blir sittende inntil et nytt råd er satt sammen» (kommuneloven§10-7).

Det som formelt har skjedd, er at byrådet har fratrådt, men sitter videre til et nytt byråd er satt sammen.

Tilfeldigvis tilsier de politiske maktforholdene at det blir en reprise på det forrige byrådet, men å kommunisere dette språklig er en meget vanskelig øvelse.

Her kunne opplagt både ordfører og byrådsleder gjort en bedre jobb.

Tidligere byrådsleder Erling Lae fra Høyre sier det Raymond Johansen nå gjør er «helt etter boka».

Han mener det som nå skjer er en klar parallell til det som skjedde da Rune Gerhardsen gikk av etter mistillit mot byråd Kirsten Rytter i 1994, og kom tilbake etter en uke med det samme byrådet, men uten Rytter.

Parlamentarisme – en god idé?

Eksempelet Oslo illustrerer at byparlamentarisme er en krevende øvelse.

Hvis en tenker seg en parallell til forholdet mellom regjering og storting, ville det i de aller fleste tilfellene i en situasjon som den i Oslo – ikke blitt gjennomført et mistillitsforslag med flertall.

Årsaken er at et flertall som bidrar til å felle en regjering som regel vil nøle med å gå løpet fullt ut, dersom det ikke er utsikter til en alternativ regjering.

I så fall demonstrerer opposisjonen bare sin avmakt og kan bidra til å styrke regjeringen. Unntaket er tilfeller der sakens utgangspunkt i seg selv er så graverende at den typen hensyn bortfaller.

Et eksempel på det er Kings Bay-saken, der SF bidro til å felle Gerhardsen-regjeringen og vi fikk et kort mellomspill med en regjering ledet av John Lyng.

I Oslo kunne Rødt ignorere et kabinettsspørsmål fra Raymond Johansen fordi partiet visste at Johansen uansett ville komme tilbake med det samme byrådet.

Selv om MDG politisk foretrekker et samarbeid med Venstre framfor med partiet Rødt, er det i øyeblikket ingen aktuell utgang at MDG skulle skifte side i Oslo-politikken.

Men hva som skjer rundt neste sving, kan ingen garantere.