Hopp til innhold
Kronikk

Nødløsning hver dag

Vi har ikke råd til en usunn skole.

Matlaging på Lovisenlund skole

Undervisningsleder May Britt Stormoen (bak t.v.) fra Geitmyra matkultursenter for barn demonstrerer at det går an å lage god, sunn og billig SFO-mat. Her lager hun fiskesuppe sammen med elever og personale ved Lovisenlund skole i Kristiansand. Det tok tre kvarter og kostet en drøy tier pr. porsjon. Det har samfunnet råd til, mener kronikkforfatteren.

Foto: Sander Heggheim / NRK

For de aller fleste første- til fjerdeklassinger i Norge er heldagsskolen en realitet. Når barna kommer hjem på en vanlig hverdag, har de som regel vært lenger på skole og SFO enn foreldrene har vært på jobb.

De er med på et ambisiøst program for det både nåværende og tidligere regjeringer har hatt som mål at skal bli «verdens beste skole».

Pølser og pasta

Forrige uke rettet NRK Sørlandet søkelyset mot maten som serveres i SFO. De gikk gjennom innkjøpene til skolefritidsordninger i Grimstad, Kristiansand og Farsund for hele 2016. Det de fant var nedstemmende – det går stort sett i pølser og makaroni. I kystbyen Farsund ble det ikke handlet inn et eneste fiskeprodukt i fjor. På Kristiansands største SFO ble det handlet inn 196 pølsepakker og to firepakninger med laksefilet.

Dette er realiteten som møter barna på heldagsskolen, og det er grunn til å tro at SFOene NRK har besøkt tilhører regelen snarere enn unntakene. Det er som om man tyr til den samme nødløsningen hver dag.

Når politikere snakker om heldagsskolen, er det som om den ikke allerede finnes for titusen av norske barn. Drøftingen av hvorvidt heldagsskolen bør være obligatorisk for alle barn eller ikke er en viktig diskusjon.

Det er på høy tid å begynne arbeidet med å bygge en ny matkultur i skolen.

Dette kommer vi til å høre mer om de neste årene. Men for de titusenvis av barna som går på heldagsskolen, er det en virkelighetsfjern debatt. For dem er den obligatorisk. Vi må derfor også drøfte hva vi skal fylle deres 40-timers uke med. Der er maten de spiser helt sentralt.

Les også: SFO-maten avhengig av ildsjeler

Gode intensjoner

Det mangler ikke kunnskap om hva som er sunn mat. I den nye handlingsplanen for bedre kosthold har helseminister Bent Høie og Helsedirektoratet satt opp noen ambisiøse mål, og i Kostrådene som Høie lanserte i fjor høst, er det greit beskrevet hvordan man kan velge sunt i hverdagen.

Hvordan kan da myndighetene nøye seg med å servere pølser og ketsjup til ungene våre? Spørsmålet presser seg fram.

Det er et paradoks at myndighetene forteller meg hva slags mat jeg skal gi til mine barn, men på skolen er det liksom ikke så farlig.

Lyspunktet er at det er noen som får det til. Og at det ikke er så vanskelig som mange tror. Geitmyra matkultursenter for barn tok utfordringen fra NRK Sørlandet og laget et måltid med fiskesuppe til barna på Lovisenlund skole i Kristiansand.

Det tok May Britt fra Geitmyra omtrent førtifem minutter. Barna var med, de moret seg, lærte, og det kostet ti kroner og førti øre per barn. Det er ikke for dyrt.

Løsningene finnes

På onsdag kommer helseministeren selv til Geitmyra, og vi skal servere ham den samme retten som barna på Lovisenlund skole fikk forrige uke. Da vil vi benytte anledningen til å fortelle ham at det er på høy tid å begynne arbeidet med å bygge en ny matkultur i skolen.

Det er som om man tyr til den samme nødløsningen hver dag.

Med en bred satsing vil det ikke være vanskelig å få til. Men det må stilles krav om dette fra politisk hold: Maten er noe skoler og SFO’er, skoleledere og kommuner må måles på. For å møte kravene trenger SFO-ansatte kunnskap og inspirasjon.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til å gjøre denne innsatsen. Spørsmålet er om vi har råd til å sende barna våre på en usunn skole.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter