Hopp til innhold

Dyrker mat på skolen – ungdommer vet ikke hvordan en gulrot ser ut under bakken

Naturfagtimene er flyttet ut i en egen skolehage. – De trenger å lære hvor maten kommer fra, sier naturfaglærer.

Elever ved Skien videregående skole dyrker epletrær i skolehagen.

SKOLEHAGE: Elever ved Skien videregående skole planter epletrær i skolehagen.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

Bøker og skjerm er byttet ut med spader og jord. På skolens uteområde er det ugress og kratt, men det skal elevene gjøre noe med.

Etter hvert skal det bli til et frodig område som bugner av frukt og grønnsaker.

Denne dagen skal elevene ved Skien videregående skole plante sine egne epletrær i naturfagstimen.

Elev ved Skien videregående skole holder et epletre hun snart skal sette i jorda i skolehagen.

Salam Akram Asskheili og de andre elevene ved Skien videregående skole blomstrer med utendørs undervisning i skolehagen.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

Skolehagen er en av 40 som er etablert på Østlandet de tre siste årene. Den er en del av en nasjonal satsing på urbant landbruk.

Her skal det først og fremst dyrkes spiselige vekster. Elevene skal lære hvor maten kommer fra.

Les også Urbant landbruk: – Vi må dyrke mer mat

Ulike rotgrønnsaker ute foran en høyblokk i Horten

Mener elevene lærer mer

Naturfaglærer Kathrine Dahl Tindberg sier det er viktig å lære de unge å dyrke.

– De trenger å lære hvor maten kommer fra, sier hun.

Kathrine Dahl Tindberg, naturfaglærer ved Skien videregående skole i skolehagen med skolebygget i bakgrunnen.

Kathrine Dahl Tindberg, naturfagslærer ved Skien videregående skole.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

– Så lærer man at potetene vokser under jorda og ikke over. Og så lærer man at det er mye jobb å dyrke egen mat.

Hun registrerer at elevene nå ikke er så tett på naturen som i tidligere generasjoner.

– Vi tenker at ungdommer vet hvordan en gulrot ser ut under bakken. De gjør ikke det. De tenker at det kommer fra butikken og ikke fra jorda, forteller læreren.

Elev ved Skien videregående skole i skolehagen. Et epletre med røde epler i forgrunnen. Skolen i bakgrunnen.

Elev Marte Sanderhoff står på i skolehagen på Skien videregående skole.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

Elevene ser og erfarer hvor mye jobb det er å dyrke egen mat.

De lærer hvordan ulike vekster ser ut, og at det finnes mer enn det man ser i butikken, forteller Tindberg.

– Du går ikke glipp av noe teori ved å gjøre det utendørs. Heller tvert imot. Du lærer mer ved å oppleve og se det, heller enn å bare se bilder i en bok, mener hun.

– Gøy å se hvordan det utvikler seg

Elevene selv er stolte av at de får være med på å gjøre skoleområdet om til en dyrkbar hage.

– Det er litt gøy at vi har vært med på det selv. Så er det jo fint å få oppgradert det litt, sier elev Josefine Brynhildsen Brorson.

Elevene holder opp et epletre som snart skal settes i jorda i skolehagen utenfor Skien videregående skole.

Elevene Maria Garashe Abdullahi og Asma Haji Zada har det gøy når de jobber i skolehagen.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

Ungdommene er forberedt på at skolehagen krever hardt arbeid.

– Det er mye som måtte gjøres her. Da er det fint at det blir en del finere og at alle får vært med på det, sier Antoaneta Hardo.

– Flere klasser skal også hjelpe til, så det blir jo et prosjekt for hele skolen. Det er veldig gøy å se hvordan det utvikler seg, sier Julia Halvorsen.

Les også Matsikkerheten i Norge er truet, og det handler ikke bare om korn

Utsikt utover Botn i Rissa, Indre Fosen

Jordnær motvekt

Barnas skjermtunge skolehverdag trenger en jordnær motvekt, skriver Økologisk Norge i en kronikk i Dagsavisen.

Den ideelle organisasjonen kjemper blant annet for flere skolehager. De mener det er mange grunner til at barn og unge bør lære mer om maten de spiser.

De ser også fordeler for elevenes læring.

– Mange av barna våre sitter mye stille på skolen og de lærer teoretisk. Praktisk læring gir mange elever en annen inngang til skolen, som er veldig nyttig for dem som de lærer mer av, sier daglig leder Markus Lohne Hustad.

Markus Hustad

Markus Lohne Hustad, daglig leder i Økologisk Norge.

Foto: Birgitta Eva Hollander/Økologisk Norge

I skolehagene blomstrer ikke bare frukt og grønt, forteller Hustad.

– Lærere forteller oss at ofte blomstrer de elevene som kanskje ikke er best i matematikk eller norsk grammatikk. Kanskje de er aller best ute i åkeren med andre elever, sier han.

Økologisk Norge savner at nasjonale politikere bryr seg og tar tak i skolehagene som sak.

Hustad ber om at utdanningsministeren kommer på banen.

– Det kunne blitt satt av penger til skoler som ønsker å etablere skolehager. Man kunne også i enda større grad satset på dette i lærerutdanningen, foreslår han.

Penger til praktisk undervisning

Regjeringen ønsker mer praktisk og variert læring i skolene. De mener skolehager er et godt eksempel på dette.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Sindre Lysø (Ap) sier at de har som mål at elever skal lære mer i alle fag og trives bedre.

Vi setter av friske penger i neste års statsbudsjett for en mer praktisk skole, der vi blant annet lanserer en tilskuddsordning som kan brukes på for eksempel utstyrspakker, apparater eller skolehager, sier Lysø.

Sindre Lysø (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Sindre Lysø (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Foto: Jens Driveklepp

Kommunene skal selv få velge hvordan de vil bruke tilskuddet.

Les også Vil dyrke mat på tusen tak i Stavanger: – Vi har satt oss et hårete mål

Geir Bakken og Hege Benedicte Blom Stene på taket av Bakkens fremtidige folkehøgskole.

Les også Vil bli best på urbant landbruk

Sabina Haake i parsellhage Kanonhaugen i Bergen

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark

Familien Larsen med to barn står ved bilen og pakker for å dra fra campingplassen i Midt-Telemark etter flommen mandag.

Måtte evakuere på grunn av flom – dekkes ikke av reiseforsikringen