Det er mange sår som rives opp på nytt når rettssaken mot Andersen starter i Sør-Rogaland tingrett tirsdag morgen. Særlig for familiene til Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen, men også for lokalsamfunnet der jentene bodde og drapene skjedde. Mange synes det er krevende at alle sakens grufulle detaljer på nytt skal brettes ut.
Den seks uker lange rettssaken blir heller ingen enkel oppgave for forsvarerne. Påtalemyndigheten mener at det ikke finnes tekniske bevis for at det var flere enn Jan Helge Andersen på åstedet. Statsadvokatene vil hevde at han alene drepte og voldtok begge jentene.
Med seg til rettssalen i Sandnes har de både nye DNA-funn, og Andersens politiforklaringer. Det er ingen overdrivelse å si at avhørene bærer preg av manglende svar og dårlig hukommelse.
Det er også et faktum at det gjennom nesten to års omfattende etterforskning hos Oslo-politiet ikke ble funnet noen spor som styrket påstanden om at Viggo Kristiansen var til stede. Det blir også Andersen spurt om i avhør. «Han vet rett og slett ikke hva han skal si til at det ikke er funnet noe fra Viggo», heter det i avhørsrapporten.
Da riksadvokaten ba om frifinnelse for Viggo Kristiansen var hovedargumentet at bevisene, ut over Andersens versjon, pekte mot at Kristiansen var uskyldig.
«Andersens forklaring lider etter min vurdering på mange punkter av svakheter», het det fra Jørn Maurud den gang. Vi får utvilsomt høre mer om dette synspunktet i påtalemyndighetens prosedyre mot slutten av denne rettssaken.
Viggo Kristiansen ble som de fleste husker frifunnet av Borgarting lagmannsrett. «Han har som en grunnleggende menneskerettighet krav på å bli ansett som uskyldig», heter det blant annet i dommen fra lagmannsretten. Det er denne sannheten Andersens forsvarere nå må utfordre.
I avhør har Jan Helge Andersen tviholdt på versjonen han har hatt i alle år: Han begikk ett drap og ett overgrep. Viggo Kristiansen var hovedmannen og truet ham både før og etter drapene.
Hvis Andersen opprettholder denne forklaringen i retten, har ikke advokatene noe valg. Da blir jobben deres å forsøke å skape tvil om hvor mange som var til stede da jentene ble drept.
Ingen har noen gang hevdet at noen andre enn de to var på stedet. Frifinnelsen av Kristiansen står selvsagt fast, og ingenting i den nye rettssaken vil rokke ved den. Men utspørringen av han kan likevel bli en ubehagelig affære.
Det er satt av fire dager til Andersens forklaring, og hele tre dager til Kristiansen. Noe av grunnen er at forsvarerne har mye de vil spørre sistnevnte om. I sum håper forsvarerne å kunne så så store spørsmål ved Kristiansens troverdighet at de kan kreve frifinnelse av Andersen. Sett utenfra kan det beskrives som en krevende øvelse.
Det er likevel slik at dersom Andersen skal dømmes må dommerne være helt sikre. Hvis ikke må retten frifinne han. Noe som selvsagt vil øke belastningen for de etterlatte og for samfunnet for øvrig.
Uansett utfall i tingretten er det også sannsynlig at det blir en ny runde i lagmannsretten om et års tid.
Med andre ord er det fortsatt en lang veg til en endelig konklusjon i Baneheia-saken. Det er heller ikke sikkert at det noen gang vil komme et svar med to streker under.
