Kampen for tilværelsen

1. Kjemper for livet

Ved inngangen til årets valgkamp er situasjonen mer alvorlig enn noen gang for KrF. Partiet har hatt lav oppslutning og ligger under sperregrensen over tid. Medlemstallet har sunket og mange lokale profiler og nøkkelperson forlot partiet etter det opprivende retningsvalget. De som er igjen samlet seg i helgen om en vei videre og et blikk rettet fremover.

Det er avgjørende viktig for KrF å legitimere sin plass i partilandskapet og å vise sin relevans som parti. I den intensive valgkampen er det bare synlighet og mobilisering som kan redde partiet over sperregrensen valgnatta.

NRKs supermåling viser at KrF sliter til og med i kjerneområdene sine. Det som nå står på spill, er om partiet skal være et landsdekkende parti med bred appell.

Abort-gaven fra SV er ikke udelt positivt nytt for KrF. Det gir utvilsomt synlighet rundt en viktig sak for kjernevelgerne, men kan virke frastøtende for det brede lag. Hele Ropstads ledertid har det vært viktig å fjerne seg fra et mørkemannstempel. Han må balansere tydelighet i verdisaker og abortkamp med å bredde profilen.

Mer prinsipielle debatter som konkretisering av abort-standpunkt (KrF vil erstatte dagens lov, men svarer ikke med hva), regjeringens rusreform og ikke minst regjeringssamarbeid ble ikke løftet frem.

I stedet ble landsmøtesalen bedt om å ta stilling til en rekke velferdsreformer. Det må være et tankekors at en rekke vedtak ble gjort mot partiledelsens innstilling.

Å bevilge penger til gode ønsker, er nok det som må til for å holde partiet samlet.

2. Grenseløst sjenerøse med familiene

Det trengs et skifte i norsk politikk, fra arbeidslinja, til familielinja, sa Ropstad da han åpnet landsmøtet torsdag. Fredag fikk han svar på tiltale da landsmøtet mot partilederen og landsstyret og redaksjonskomiteens vilje la milliarder på bordet for å gi alle med barn opp til 10 år en ekstra ferieuke.

Det kommer på toppen av vedtak om å:

• Utvide foreldrepermisjonen med fire uker med full lønn, eller fem uker med 80 prosent lønn.
• Øke barnetrygden til 2.000 kroner per måned for barn mellom 0–6 år og til 1.500 kroner pr. måned for barn mellom 6 og 18 år.
• Makspris på 7.000 kroner for barnehage og skolefritidsordning pr. måned for familier med flere barn.
• Gi alle foreldre og adoptivforeldre rett til fødselspenger på 2G, mer enn en dobling fra dagens nivå.
• Gi far rett til tre ukers foreldrepermisjon etter fødsel.
• Videreutvikle kontantstøtten, så foreldre kan jobbe 80 % med full lønnskompensasjon fram til barnet er 2 år.
• Fjerne tredelingen av foreldrepermisjon, og forbeholde 10 uker til hver av foreldrene. Hvis en av foreldrene ikke har mulighet til å ta ut permisjon, gis det anledning til å søke om å overføre disse ukene til den andre forelderen. Kriteriene for dette er ikke konkretisert.

KrFs vilje og evne til å bruke penger på familiepolitikk er både sjenerøs og grenseløs.

• Nyhetssak: – Pengene flyr

Flere internt, særlig ungdomspartiet, er kritisk til pengebruken og helheten i alle gode ønsker partifellene vedtok.

Å finne rom for slik pengebruk på borgerlig side er vel så urealistisk som ambisiøst.

3. Eldre-nisje

Partiledelsen vil bygge en valgkamp rundt forslaget om pårørendestøtte utover dagens ordning med omsorgslønn. Tanken er at pårørende som avlaster offentlig hjemmehjelp eller hjemmesykepleie over tid skal kunne få utbetalt en kontantstøtte på 7.500 kroner i måneden.

Det er med andre ord en viss terskel for ordningen, og hjelpebehovet må være konstant over tid.

En god ting med forslaget er at det både er en konstruktiv inngang til et reelt problem, og ikke minst at det kan angripes fra flere hold.

Det blir flere eldre, færre yrkesaktive, det offentlige vil kunne trenge avlastning. På den andre siden: Er dette negativt for likestilling og integrering? Brudd med arbeidslinja? Hever det terskelen for offentlig hjelp og skyver mer ansvar til pårørende for å spare kommunekassa?

Skal KrF være relevante må sakene deres være ikke for mye, men heller ikke for lite konfliktfylte i offentligheten.

I tillegg foreslo KrFs kvinnebevegelse en mer fleksibel og mindre byråkratisk ordning med pårørendedager, etter modell av «hjemme med sykt barn»-ordningen som allerede finnes.

• Nyhetssak: Kontantstøtte for eldre

Så hva gjorde landsmøtet stilt overfor de to forslagene? De vedtok begge to. Ledelsens forslag fikk minst støtte.

4. «Viktig å reversere Frp-gjennomslag»

KrFs stortingsgruppe skriver eksplisitt i begrunnelsen for flyktningpolitiske forslag at «det er viktig å reversere Frp-seiere fra budsjettenigheten i fjor.»

KrF vil derfor senke botidskrav for rett til permanent opphold, og holde inntektskravet for forsørgerkravet ved familiegjenforening på et lavt nivå.

Mot ledelsens anbefaling gikk landsmøtet også inn for å tallfeste at Norge skal ta imot flere flyktninger. KrF går til valg på 5.000 kvoteflyktninger årlig, og utenom denne kvoten ta imot 500 migranter som tidligere bodde i Moria-leiren i Hellas.

5. Brudd med norsk utenrikspolitikk

Etter en jevn debatt kom et klarere vedtak om trosse regjeringens utenrikspolitikk. KrF skal, som regjeringsparti i et Nato-land, gå til valg på at «Norge signerer og ratifiserer FN-avtalen om et atomvåpenforbud.»

En slik signering er kontroversiell fordi ingen andre Nato-land støtter det, og ingen av landene som har atomvåpen heller gjør det. Motstanderne mot signering, som gjerne også er motstandere av atomvåpen, mener det er farlig hvis kun «snille land» signerer og atommakter ikke nedruster.

«Vi er idealister alle sammen, men i denne saken må vi være realister», var blant advarslene fra flere som mente alenegang i en forsvarsallianse ikke passer seg.

• Landsmøtevåren 2021
• Takvam om Rødt-landsmøtet: Hisset på seg miljøbevegelsen
• Sand om MDG-landsmøtet: Drømmen om sperregrensen
• Takvam om Venstre-landsmøtet: Leter etter Venstre-koden
• Sand om SV-landsmøtet: Storm om vindkraft