Hopp til innhold

KrF vil ha ny kontantstøtte – nå for eldre

Pårørende som hjelper pleietrengende eldre bør få kontantstøtte, mener KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Han vil også gi fastlegene rett til å skrive ut avlastning på resept.

Målfrid Amundin synes forslaget til KrF høres bra ut. Hun har hjulpet sin kronisk syke ektemann Gert i mange år. Foto: Ketil Kern

Målfrid Amundin er pensjonist, men bruker mye krefter på å hjelpe ektemannen Gert som har hatt Parkinsons sykdom i 15 år.

– Familie og nære venner gjør en fantastisk innsats for å hjelpe de eldre i dag. Timetallet er nesten det samme som antall timer som blir brukt av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sier Ropstad til NRK.

Forslaget innebærer å betale 7500 kroner i måneden i pårørendestøtte for omsorg i hjemmet, og blir en hovedsak i den kommende valgkampen for KrF.

Partiet innleder sitt landsmøte i morgen.

Ordningen skal være statlig og skattefri. Den skal gå til pårørende som hjelper med innkjøp og ærender, måltider og fellesskap, men også enkelt vedlikehold av hus og hjem.

– Dette forslaget tror vi vil bedre livskvaliteten til de eldre. De kan få god mat, fellesskap og omsorg, sier KrF-lederen.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad avviser at forslaget er en kvinnefelle eller et forsøk på å privatisere offentlig eldreomsorg. Foto: Lisbeth Skei

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad avviser at forslaget er en kvinnefelle eller et forsøk på å privatisere offentlig eldreomsorg. Foto: Lisbeth Skei

Kvinnefelle?

Målfrid Amundin har mye godt å si om forslaget fra KrF. Hun er pensjonist, men bruker mye krefter på å hjelpe ektemannen Gert som har hatt Parkinsons sykdom i 15 år.

Dersom muligheten for kontantstøtte hadde vært på plass da hun var yrkesaktiv, hadde hun grepet muligheten og jobbet redusert for å følge opp ektemannen.

Målfrid og Gert Amundin. Foto: Ketil Kern

Målfrid og Gert Amundin mener KrF-forslaget ville hatt stor verdi for begge.

– Ja, det tenker jeg. Og det ville ha vært en stor verdi for begge. Jeg har vært lærer, og det er jo ikke så lett å kombinere med omsorgsarbeid hjemme, sier hun.

SVs Karin Andersen gir KrF ros for intensjonene bak forslaget, men hun mener det har uheldige sider.

– KrF peker på et stort problem, for pårørende tar mye av dette arbeidet og enkelte må ta fri fra jobben for å klare det. Men løsningen må være at pårørende får mer hjelp av det offentlige, også til hjelp hjemme, sier hun.

Karin Andersen (Sv)

SVs Karin Andersen deler intensjonene bak forslaget, men er kritisk til utformingen.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Andersen frykter forslaget kan være en skjult kvinnefelle.

– Vi vet jo hvem det er som tar denne jobben, så det vil jo være et problem for pensjonsopptjeningen framover. Men å hjelpe pårørende har jeg all sympati for, sier hun.

– Må bo nær

For å få utbetalt kontantstøtten, må man enten bo sammen med den pleietrengende eller i umiddelbar nærhet, sier Ropstad.

– Så må vi konkretisere det når det blir aktuelt, men dersom det blir veldig store avstander vil det bli vanskelig å kunne måke oppkjørselen, følge til legen, lage middag eller bare ha fellesskap.

Kjell Ingolf Ropstad

Det må være en forutsetning at den som mottar pårørendestøtte bor i nærheten, ifølge KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

– Er dette en måte å føre mer av ansvaret for eldreomsorgen over på kvinner spesielt?

– Nei, dette er jo en måte å sikre omsorg, kjærlighet og fellesskap på, som er helt avgjørende for at vi skal ha det godt. Så er det mange kvinner som gjør en fantastisk innsats i dag, men vi vet jo at særlig gjennom pandemien så er det mange som er slitne. De kjenner på at det er en stor jobb, som gir masse glede, men som koster mye. Derfor ønsker vi å verdsette dette ved å muliggjøre at man i større grad kan gjøre det parallelt med jobben sin.

Vil spare sykehjemsplasser

KrF har hentet inn tall fra Statistisk sentralbyrå som sier at 100 000 eldre over 75 år mottar helsetjenester i hjemmet.

Partiet tar utgangspunkt i at 10 prosent av disse vil ha pårørende som vil påta seg definerte omsorgsoppgaver, noe som vil gi årlige utgifter til pårørendestøtten på 900 millioner kroner.

Hva vil dere nedprioritere for å få til dette?

– Dette er ikke nødvendigvis så dyrt. Hvis vi klarer å utsette behovet for en omsorgsbolig eller sykehjemsplass, så er det enorme besparelser. Først og fremst menneskelige, men også økonomiske besparelser.

– Så er det for å spare sykehjemsplasser at dere nå vil tilby kontantstøtte for å passe de eldre?

– Vi skal fortsette utbyggingen av sykehjemsplasser, men dette handler både om å verdsette alle de som gjør en fantastisk innsats og samtidig muliggjøre kombinasjonen med jobb og omsorg i enda større grad framover, sier Ropstad.

LES OGSÅ: Rystet over abortvedtak: – Vi hadde gitt babyen navn i uke 22

Avlastning på resept

Når KrF torsdag samles til digitalt landsmøte, vil pårørendestøtten stå sentralt. Den blir også en viktig valgkampsak for partiet, som i øyeblikket ligger godt under sperregrensen.

Valgkampsak er det også for KrF å gå inn for at fastlegene kan skrive ut rett til avlastning på resept. Tanken er å gi pårørende og omsorgspersoner hjelp til avlastning, slik at de kan fortsette å stå i en krevende omsorgssituasjon over tid.

Illustrasjonsfoto: Vårt digitale helsevesen
Foto: Gorm Kallestad / NTB

– KrF foreslår at fastlegene skal kunne pålegge avlastning, betalt av det offentlige, for de som ikke lenger er i arbeidslivet, på samme måte som for yrkesaktive. Slik kan behovet til den pårørende vurderes ut fra den enkeltes helse, hjemmesituasjon og totaliteten i situasjonen, heter det i forslaget fra partiet.

Det er ikke beregnet hvor mye en slik ordning vil koste, men KrF sier kommunene skal få penger av staten til å betale for ordningen.

– Uhyre krevende

– Det er åpenbart fornuftig å styrke oppfølgingen av de pårørende og gi dem levelige vilkår. Men hvis dette betyr flere korttidsopphold i sykehjem, så må kommunene dimensjonere for dette, sier områdedirektør Helge Eide i kommuneorganisasjonen KS.

Han viser til at tildelingsretten og prioriteringsansvaret i dag ligger hos kommunene og ikke hos fastlegene.

– Hvis andre enn kommunene skal styrer inntaket, så vil dette bli uhyre krevende. For at dette skal bli en reell endring, så må kapasiteten på sykehjemsplasser øke, fortsetter Eide.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT