Kommentar

Drømmen om sperregrensen

MDG er gjenkjennelige, men tilpasset drømmen om sperregrensen. Da er balansen mellom radikal utestemme og realistiske mål viktigere enn noen gang. Her er helgens landsmøte oppsummert i fem punkt.

Arild Hermstad, Une Bastholm og Lan Marie Berg, Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Arild Hermstad, Une Bastholm og Lan Marie Berg håper å komme på Stortinget for MDG til høsten.

Foto: Christian Ziegler Remme / NRK

1: Den store matkrigen: Sak eller profil?

Debatten om MDGs kjøttpolitikk ble i liten grad en debatt om kjøttforbruk og co₂-utslipp, mer om MDGs profil.

Det radikale og konkrete målet om halvering av kjøttforbruket innen 2025 ble ikke vedtatt. I inneværende perioden vil MDG redusere kjøttforbruket, i årene som kommer er verbet endret til å på lang sikt halvere kjøttforbruket.

To kjøttstykker på kjøkkenbenken

På lang sikt vil MDG halvere kjøttforbruket, men i første omgang har de vedtatt å redusere forbruket.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Hele partiet er samlet om retning. Kjøttforbruket skal betydelig ned.
Diskusjonen handlet i all hovedsak om MDG skulle være et forbudsparti med pekefinger-politikk, med en unødvendig polariserende politikk. Distrikts-MDG var veldig opptatt av dialogen med landbruksnæringen og distriktsvelgere.

Kjøttkampen ble en profildiskusjon og by-land-diskusjon mer enn en ernæring, dyrevelferd og klimaavtrykksdiskusjon.

Det blir ofte slik når partier med tydelig profil på kjernesaker diskuterer markør-saker. De vet at velgerne som er opptatt av denne saken og dette standpunktet uansett vil gå til dem. De må få dem til seg, uten å støte andre fra seg. En slags parallell kan være innvandringskritikken i Frp.

Fundamental politikk versus realistisk politikk, er en synlig skillelinje i den grønne partibevegelsen.

Kjøttsaken spesielt og en rekke landsmøtevedtak generelt, viser at realist-fløyen i MDG har overtaket og blikket mot sperregrensen.

Skal man nå den til høsten, må partiet ha en bred, men gjenkjennelig profil.

Mange av delegatene er nå folkevalgte i samarbeid og vante med å inngå kompromisser.

2: Økonomisk politikk: Mer rødt enn blått

MDG er opptatt av sin blokkuavhengighet, men har en økonomisk politikk som enklere plasserer dem på venstresiden enn høyresiden.

En mannehånd som holder fire 500-lapper og en 200-lapp

Partiet har denne helgen tatt en liten venstredreining i sin økonomiske politikk, skriver kommentator Lars Nehru Sand.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

MDG vil: Innføre arveavgift, ha en mer progressiv inntekts- og formuesbeskatning. Økt beskatning av sekundærboliger skal utredes og kommunene skal få økt anledning til å bestemme nivået på eiendomsskatten. MDG vil også gradvis fjerne rentefradraget på boliglån, noe som vil gjøre det dyrere å ha boliglån.

Etter mye debatt gikk partiet også inn for en ordning med klimabelønning hvor deler av klimaavgiftene kan tilbakebetales til innbyggere som tar miljøvennlige valg.

Ser man bort fra radikale klimagrep, er den største systemkritikken til MDG at partiet er kritisk til økonomisk vekst. Debatten har rast hardere internt i partiet på tidligere landsmøter, men nå er man samlet om å ønske en økonomisk reform med nye mål om redusert økologisk fotavtrykk.

Dermed har partiet denne helgen tatt en liten venstredreining i sin økonomiske politikk og styrket profilen som et systemkritisk og vekstkritisk parti.

#3: Natur og klima: Radikale grep for to kriser

En grønn tråd gjennom helgen har vært at MDG vil ta radikale politiske grep for å få ned klimagassutslipp og å øke naturmangfoldet.

Klima: Sluttdato for oljeproduksjon i 2035. 80 prosent utslippskutt innen 2030. Stoppe nybilsalg av fossilbiler innen 2023. Bilfrie hjertesoner rundt skolene.

Myre, Øksnes kommune

MDG vil hindre tapet av naturen i Øksnes kommune – de vil verne 30 prosent av det norske fastlandsarealet.

Foto: Allan Klo / NRK

Natur: Hindre tap av natur innen 2030. Verne 30 prosent av det norske fastlandsarealet. Lovfeste grenser for naturinngrep.

Det vil gjøre all utbygging av f.eks. boliger, næringsareal og veier vanskeligere.

Det er avgjørende for partiets identitet at man er kompromissløse og mest ytterliggående. Man må ville mest, raskest og mest ambisiøst. For å redde klima og miljø. Det ferske programmet lever opp til dette.

MDG har denne helgen stryket profilen som et radikalt klimaparti med konkrete, målbare løfter til sine velgere.

#4: Alternative standpunkt fortsatt viktig

Det er sentralt for å forstå grønne partier at de også vil være radikale og liberale med alternativ politikk på andre områder enn klima og miljø.

For eksempel har MDG vært tidlig ute med å ta til orde for en tredje juridisk kjønnskategori.

hasj

Parti-profilen til MDG som et parti med alternative standpunkt etter styrket etter landsmøtet. De vil gå inn for å legalisere bruk og regulert salg av hasj.

Foto: Vidar Bentzen / Privat

Denne helgen har partiet også tatt til orde for at barn med flere enn to omsorgspersoner må kunne få ha flere enn to juridiske foreldre. Dette vil kunne være aktuelt for flere skeive familier og barn av skilte foreldre med nye ektefeller.

For første gang går MDG nå inn for å legalisere bruk og regulert salg av hasj. Tidligere har partiet kun tatt til orde for å utrede legalisering av mildere narkotiske stoffer.

Landsmøtet ville også fjerne abortnemndene og utvide retten til selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18.

Å utrede aktiv dødshjelp ble stemt ned.

Partiet er først og fremst liberalt, men ikke fremmed for å innføre nye forbud: For eksempel forbud mot privat oppskyting av fyrverkeri og forbud mot markedsføring av kosmetisk kirurgi og slankemidler.

MDG har denne helgen styrket profilen som et parti med alternative standpunkt.

#5: «Sjokkvedtak:» Knapt flertall for kjernekraft

Det mest overraskende vedtaket i helgen er at MDG som første grønne parti i Europa er positive til kjernekraft. Flere grønne partier i Europa er dannet på motstand mot konvensjonell atomkraft.

Olkiluoto kjernekraftverk 2

Helgens mest overraskende vedtak kom da partiet fikk flertall for kjernekraft.

Foto: Creative Commons

Forslaget ble plutselig vedtatt uten særlig debatt i den virtuelle salen før vedtaket. Etterpå var mange sjokkerte.

Med 103 mot 97 stemmer vedtok landsmøtet å være positive til forskning på kjernekraft. Norge har et relevant fagmiljø for dette og stor ekspertise. FNs klimapanel mener kjernekraft er nødvendig i energimiksen for å nå 1,5-graders målet.

Selv ny, moderne og påstått sikrere kjernekraftverk er omstridt både fordi driftssikkerhet, sprednings- og strålingsfare, ulykkesfare og avfallshåndtering problematiseres.

Mindretallet mener forslagsstillernes begrunnelse for vedtaket er en så ensidig, ubalansert hyllest til kjernekraft, at landsmøtet dagen etter vedtaket ba sentralstyret gjøre språklige justeringer i sitt eget vedtak.