Leter etter Venstrekoden

1. Jakt på byvelgerne

Landsmøtet viktigste mål har vært å finne koden som kan bringe partiet over sperregrensa.

Partileder Guri Melbys oppskrift er å henvende seg til byvelgerne «urbanistene», og dem som i Venstres stammespråk kalles etablerte idealister. Med andre ord skaffe velgere der de har greid det før, og der de i noen grad har velgere igjen – i storbyene.

«Etablerte idealister» er Venstres variant av begrepet «vanlige folk» – travle familiemennesker i byene som slites i alle retninger. Melbys tilbud til dem er garantert barnehageplass når barnet er ett år.

I tillegg tegner Venstre, som alle partier gjør, opp en motstander som de vil mobilisere mot.

I dette tilfelle snakker vi om Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum, og det Melby definerer som en Vedum-kopi, nemlig dagens utgave av Arbeiderpartiet: Denne grå, tilbakeskuende alliansen skal møtes med Venstres modernisme og framtidstro.

2. Distriktskrise

Partiet opplever en velgerflukt i Distrikts-Norge, som truer med å ødelegge Venstre som et landsdekkende politisk parti. Når jeg spør lederen i Venstres distriktsutvalg ordfører Alfred Bjørlo fra Stad kommune i gamle Sogn og Fjordane fylke om årsaken, er svaret enkelt: Senterpartiet.

Trygve Slagsvold Vedum har klart å beskrive utfordringer på en måte folk kjenner seg igjen i. Mens Venstre er fanget av det Bjørlo beskriver som sektortenkning.

Vi snakker om sakene isolert fra hverandre, sier Venstre-ordføreren, som en ren refleks av den måten staten er organisert i ulike ansvarsområder-politi, helse -utdanning.

Vedum har klart å knytte dette sammen til en stor fortelling om sentralisering, der alt henger sammen, og det har partiet hans scoret stort på.

Bjørlo snakker fra sitt digitale landsmøtekontor. Han humrer når han gjengir et intervju med en kvinnelig velger på gata i Sandane på NRKs lokalsending: Hun hadde bestemt seg for Sp «fordi Vedum snakker et språk som vi kan forstå, og her i kommunen er det også nedlagt flere grendeskoler. Det går ikke lenger!»

Problemet, forteller Bjørlo, er at Sandane faktisk har en ordfører fra nettopp Senterpartiet, som har medansvar for elendigheten!

For Bjørlo viser dette eksemplet at Sp-bølgen i stor grad er en sosial protest bygd på følelser. Og det fins det ikke så mange argumenter mot, selv om Stad-ordføreren er fornøyd med de landsmøte-vedtakene han og hans distriktsutvalg står bak:

Full digitalutbygging i hele landet innen 2025 og rask utbygging av 5G-nett, sammen med vedtaket om flytterett for statsansatte.

Med andre ord: Den som jobber i staten kan ta med seg sin jobb og arbeide hvor vedkommende foretrekker – hvis jobben han gjør ikke krever at den ansatte bor der virksomheten er lokalisert.

Ikke dårlig, men skal ordføreren rekke å snu stemningen i hjemfylket fra fattige 1,6 prosent oppslutning mot Senterpartiets 38 på NRKs siste måling, må han flytte svært mange velgere.

3. Grønn og borgerlig

Venstre er det tydelige grønne partiet på borgerlig side.

Vedtaket om å si nei til nye oljelisenser var det viktigste på landsmøtet. For bare fire år siden ble et tilsvarende forslag stemt ned av et knapt flertall etter at Ola Elvestuen og Trine Skei Grande advarte mot konsekvensene.

Helgens enstemmige oljevedtak ble ikke oppfattet som spesielt radikalt eller overraskende, og viser med all tydelighet at miljø- og klimadebatten har flyttet seg med store skritt.

4. Melby stanset salg av cannabis på apotek

Et av Jonas Gahr Støres argumenter mot full avkriminalisering av brukerdoser i debatten om rusreformen, var frykten for at neste skritt var legalisering.

Det var derfor stor spenning på forhånd om Unge Venstres forslag om å åpne for regulert salg ville få flertall.

Forslaget ble nedstemt mot et betydelig mindretall, og partileder Guri Melbys advarsel fra talerstolen var avgjørende for utfallet.

Nå ble det i stedet en type vedtak som var langt mindre forpliktende, selv om landsmøtet signaliserte en prinsipiell støtte til tanken om regulert omsetning.

Kampen for en rusreform er en av de sakene Venstre kan vinne sympati for hos storbyvelgere. Dersom partiet hadde vedtatt full legalisering av cannabis, kunne det ha dreid debatten i en annen retning.

5. Fravær av Frp-debatt

Debatten om regjeringssamarbeid med Frp har vært splittende i både Venstre og KrF.

Valget er tatt, og på kort sikt er Venstre avhengig av støtte fra Frp dersom deres foretrukne regjering skal fortsette. Samarbeidsvedtaket på landsmøtet hoppet over denne problemstillingen:

«Dersom det ikke blir flertall for et annet regjeringsalternativ, er det naturlig at dagens regjering fortsetter sitt gode arbeid og søker det samarbeid i Stortinget som gir best mulig gjennomslag for regjeringens politikk.»

Både rusreform og klimamelding er to saker Venstre med rette kan ta mye av æren for. Problemet er bare at Frp sa nei til begge, og vil fortsette med det dersom Solberg-regjeringen skulle overleve høstens valg.

Svaret på slike innvendinger fra dagens Venstre-ledelse er å vise til at de fire borgerlige partiene har klart å finne sammen i budsjetter så langt, og at den rødgrønne alliansen spriker like mye.

Samarbeidsdebatten i denne valgkampen kan bli en krevende øvelse for velgerne. Kanskje er det grunn god nok til å se kritisk på den blokkdelingen som partiene nå er presset inn i.

Men det blir i så fall først til neste valg.