Forskerne regner med at matvaksine vil få stor betydning for bekjempelsen av infeksjonssykdommer, spesielt i u-land.
Her til lands er det Institutt for molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen som forsker på matvaksine. Foreløpig dreier det seg om vaksine for dyr, i første rekke oppdrettslaks og kylling.
Bakterier og naturgass
Utgangspunktet for forskninga i er Tjeldbergodden på Nordmøre. Der produserer selskapet Norferm dyrefor av bakterier. Bakteriene stammer fra de varme kildene i Bath i England. De er såkalt metanotrofe bakterier og kalles metylococcus capsulatus. De har den egenskapen at de kan bruke naturgass som energikilde til vekst og formering.
Ved Norferms fabrikk på Tjeldbergodden dyrkes bakteriene i en fermentor – ei lang rørsløyfe, der bakteriekulturen går i en rundgang mens de tilføres næring, hovedsakelig naturgass fra Haltenbanken. Dette skaper vekst, og hver bakterie deler seg til to nye hver tredje time. Når bakteriemassen høstes ut av fermentoren, avlives og tørkes, har en et bakteriemel som inneholder hele 70 prosent proteiner, et verdifullt for til oppdrettslaks og kylling.
Det er dette bakteriemelet forskerne i Bergen nå lager matvaksine av.
Genmodifisering
Det forskerne i Bergen gjør, er å genmodifisere denne matbakterien slik at den fungerer som en vaksine mot infeksjonssykdommer. Det skjer ved at de tar et gen fra et sykdomsframmkallende virus, og overfører en bit av genet til matbakterien metylococcus capsulatus. På bakteriens overflate vil den innsatte genbiten lage et protein som "minner" om den aktuelle sykdommen.
Harald Jensen
-Når laksen spiser denne bearbeidede bakterien, vil den reagere på proteinet og lage antistoffer mot sykdommen. Dermed er laksens immunforsvar satt i alarmberedskap, og den er forberedt når den senere blir smittet av en slik sykdom. Prinsippet er det samme som ved tradisjonell vaksine, sier professor Harald Jensen ved Institutt for molekylærbiologi.
Dermed har man en matvaksine som kan skreddersys til å bekjempe hitrasyken, ILA og andre laksesykdommer som har kostet oppdrettsnæringen store summer..
Vaksine mot hva som helst
I prinsippet kan forskerne lage vaksine mot enhver infeksjonssykdom på denne måten. Spørsmålet er bare hvordan "vaksineproteinet" tas opp i tarmen hos mottakeren, og her er ikke immunologien helt klarlagt, ifølge professor Jensen.
I praksis kan slik vaksinasjon skje ved at en spiser matvaksine i en periode, og når vaksinasjonen er skjedd, går en over til vanlig for.
Bananer mot tuberkulose?
Etter det samme prinsippet kan en også bygge inn vaksine i frukt og grønnsaker. Amerikanske forskere er alt i gang med å lage en bananvaksine.
-Ennå ligger dette noe fram i tid, men det er for mennesker matvaksine åpner de store perspektivene. Det gjelder særlig i u-land, sier Harald Jensen.
Tradisjonell vaksine stiller store krav til lagring, sterilitet og behandling, og i mange u-lang er helsestellet dårlig rustet til å ta hånd om det. Matvaksine derimot vil ikke kreve noen slik behandling.
-Lykkes man med dette, vil u-landene slippe å importere dyr vaksine, de vil derimot kunne dyrke den selv. Det vil være et enormt framskritt i bekjempelsen av infeksjonssykdommer, sier professor Harald Jensen.
Av Jon Hagen,
Schrödingers katt torsdag 22. november kl. 19.30