Misliker du flåtten? Nå kan det komme en løsning

Blodsugeren kan smitte både mennesker og dyr med alvorlige sykdommer. Ny forskning gir håp om at vi kan unngå farlige bitt.

Flått suger blod
Foto: Rune Aae

Det er høysesong for det lille krypet som suger blod av mennesker og dyr. Hardhausen kan overleve en runde i vaskemaskinen på 40 grader, og trives godt i skyggen og i fuktige omgivelser.

20 flått på en løpetur

Arne Nåtedal løper mye i skogen, og får ofte flått på seg. Hvor mange varierer etter hva slags terreng han løper i, men har fått opptil 20 flått på en løpetur.

Han oppdager dem ofte ved at han kjenner at det klør. Så fjerner han dem. Han bor på Hengsrød i Tønsberg kommune, men bruker å få flest flått på løpeturer i Kragerø og i Bamble.

Arne Nåtedal løper i skogen, og får ofte flått på seg

På løpeturen sist helg var det en flått som beit seg fast bak kneet til Arne Nåtedal. Dagen etter oppdaget han en til, på leggen.

Foto: Arne Nåtedal

Smittebærer

Skogflåtten er regnet som den verste smittesprederen blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa, og den er ferd med å etablere seg lenger nord og opp mot 1000 meters høyde.

Et bitt kan bringe med seg sykdommer som borreliose og skogflåttencefalitt (TBE). I Norge ble det i fjor meldt om 512 tilfeller av borreliose til FHI, en økning fra 488 fra året før.

Om noen år kan det komme en vaksine som løser problemet.

  • Se hvordan du allerede nå kan beskytte deg mot flått lenger ned i saken.

Spyttet kan være nøkkelen

Ved Amsterdams største sykehus forsker professor Joppe Hovius på flått og flåttbårne sykdommer.

Hans mål er en vaksine mot selve flåtten, ikke bare sykdommene den kan være bærer av.

Joppe Hovius på jobb

Joppe Hovius ledet et EU-samarbeid for å utvikle flåttvaksine, ANTIDotE, med forskere fra sju europeiske institutt. Hovius arbeider også for å øke kunnskap om borreliose blant leger og annet helsepersonell.

Joppe Hovius har identifisert gener i spyttkjertelen til flåtten.

– Spyttet til flåtten er viktig i overføring av sykdommer. Spyttet er en blanding av bioakive proteiner som blir overført når flåtten suger blod, sier Joppe Hovius. Han har sammen med Abhijeet Nayak laget en liste over 20 gener som skal analyseres videre.

Han tror disse genene kan være avgjørende for at en flått kan lykkes med sitt blodmåltid, og at de kan brukes til å utvikle en vaksine.

– Hvis vi lykkes å utvikle en vaksine mot flått vil det utgjøre et sprang i vaksineutviklingen, fordi den retter seg mot sykdomsbæreren og ikke sykdommene, sier Joppe Hovius.

Han forventer at flåtten ikke vil kunne suge blod fra de vaksinerte, og dermed falle av og dø.

Beskyttende immunitet

Også i Norge følger Nasjonalt kompetansesenter mot flåttbårne sykdommer med på denne forskningen.

– Vi blir årlig kontaktet av folk som forteller at flåtten dør på kroppen deres. Eksponering for flått og flåttspytt setter i gang immunreaksjoner som over tid gir beskyttende immunitet. Denne teorien er bakgrunnen for noen av flåttvaksineprosjektene som foregår i Europa, hvor de vil utvikle en vaksine mot selve flåtten. Kompliserte greier, men veldig interessant, sier spesialist i nevrologi og leder, Randi Eikeland.

Flått suger blod
Foto: Colourbox

Avhengig av blod

Flåttens livssyklus består av fire stadier, egg, larve, nymfe og voksen.

Flåttegg
Flåtten legger 2000 egg i strølaget på bakken.
Flåttlarve
Fra egg klekkes larvene. De må suge blod for å foreta et hamskifte og bli nymfe.
Flåttnymfe
Nymfene må suge blod for å foreta et nytt hamskifte og bli voksen flått.
Flått voksne
Av de voksne hunn- og hannflåttene er det bare hunnene som suger blod.
Fullsugd flåttFlått
Etter å ha sugd blod i to til ti dager legger hunnene egg, og dør kort tid etterpå. En flått kan leve opptil seks år.

For noen år siden tok Arne Nåtedal vaksine mot skogflåttencefalitt, TBE.

– Jeg skulle gjerne unnvært flått, men må bare forholde meg til at de er der. Jeg lar ikke flått styre aktiviteten min.

Om en ny flåttvaksine ble godkjent i Norge har han ingen motforestillinger mot å ta den.

Slik beskytter du deg mot flått

  • Bruk langbukse når du beveger deg i terreng med flått. Trekk gjerne strømpene utenpå buksa, for da slipper ikke flåtten så lett til.
  • Velg å gå på sti eller vei framfor å gå i høyt gress og i kratt.
  • Sjekk hele kroppen for flått. Barn som leker er utsatt. Fjern flått så fort du kan. Skyll den gjerne ned i do.
  • Flåtten er lettest å se på lyse klær. Heng klærne ute til tørk, så er sjansen stor for at flått detter av. De tåler ikke tørke.
  • Hold gress og annen vegetasjon kort i hagen din.
  • Hunder og katter bør også sjekkes. Flått som vandrer i pelsen kan gå over på mennesker.
  • Mygg- og flåttmiddel kan brukes. Inneholder de DEET og icaridin kan de brukes både på klær og hud. Inneholder det permetrin skal det bare brukes på tekstiler.
  • Noen foretrekker eteriske oljer for å holde flåtten unna, men effekten er ikke dokumentert.