Utvikler vaksine mot husdyr-rap

Kua og sauen raper så mye av drivhusgassen metan at dyreholdet er en trussel mot klimaet. Nå utvikles det en vaksine som kan stilne rapen.

SOTA SÆTER TURISTFORENINGEN

Fordøyelsesgasser fra husdyrene våre står for halvparten av utslippene fra det norske landbruket.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

I New Zealand har flere organisasjoner gått sammen for å produsere en vaksine mot mikrobene som produserer metan hos sau og kyr.

Dr. Peter H. Janssen, forsker AgResearch

Peter H. Jansen er forsker ved Agresearch i New Zealand og håper å utvikle en vaksine mot produksjon av metangass.

Foto: AgResearch

– Dette er et svært komplisert arbeid, forteller forsker ved Agresearch i New Zealand, Peter H. Janssen.

De regner med at det vil ta minst sju år, kanskje mer, før vaksinen kan tas i bruk på gårdene.

Metan produseres av organismer som lever av avfallsstoffer i vommen til drøvtyggere, og gassen kommer ut som rap.

Vaksinen de utvikler skal stanse veksten av organismene. Nå har de kartlagt arvestoffet til noen av disse og kan begynne prosessen med å produsere en vaksine.

Store kutt i klimagassutslippene

I New Zealand står landbruket for hele 45 prosent av klimagassutslippene. Eksport av kjøtt og andre produkter fra sau og kyr er den viktigste eksportnæringa, og dersom de skal nå klimamålene fra Parisavtalen uten å gå på store tap, må de tenke nytt.

Sau beiter på New Zealand

Kjøtt og andre produkter fra sau og kyr er den største eksportnæringa på New Zealand.

Foto: Colourbox

Peter H. Janssen anslår at en vaksine kan redusere metanuslippet fra drøvtyggerne med hele 20-30 prosent.

Robbie Andrew, seniorforsker ved CICERO

Robbie Andrew er seniorforsker ved senter for klimaforskning, CICERO.

Foto: CICERO

I Norge står fordøyelsesgass fra husdyrene for halvparten av utslippene fra jordbruket, forteller Robbie Andrew, seniorforsker ved CICERO, senter for klimaforskning.

Dersom en slik vaksine tas i bruk, kan det redusere hele 10-15 prosent av det totale utslippet fra det norske landbruket.

– Det er helt fantastisk at de finner nye områder for å anvende eksisterende teknologi, mener Andrew.

Dyrevelferd er viktig

Vibeke Lind, seniorforsker NIBIO

Vibeke Lind er seniorforsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi.

Foto: Norvald Ruderaas / NIBIO

– Dette er kjempespennende forskning, sier Vibeke Lind, seniorforsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi, NIBIO.

Hun har nettopp kommet hjem fra et møte med forskerne på New Zealand.

– Dersom de klarer å utvikle vaksinen, vil det være et helt fantastisk fremskritt.

Men Lind understreker at en vaksinering ikke må gå på bekostning av dyras velferd. Alle vaksiner kan gi bivirkninger, og i tillegg kan det hende at drøvtyggerne vil utvikle resistens på sikt.

Mat må vi ha

Lind vektlegger også at det kan være andre områder det er lettere å kutte i utslippene enn i matfatet vårt. Det er tross alt bare drøvtyggere som kua og sauen som kan utnytte energien fra gress og omdanne det til proteiner som melk og kjøtt som vi kan spise.

– Vi vil vel alle ha pinnekjøtt og ribbe til jul. Da kan det være andre sektorer det er lettere å kutte i enn i jordbruket, selv om jordbruket selvsagt skal ta sin del av klimakuttene.

Selv gjør Lind og NIBIO nå forsøk med å tilsette tang i fôret til sauene for å redusere metanutslippet fra rapen.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)