Kan hjelpe blinde å se

Norske forskere har utvikla ny metode for å transportere laboratoriedyrka hornhinner.

MORRIS EYES

Her ser vi en hornhinnetransplantasjon på nært hold. Dyrka hornhinner kan nå bli lettere tilgjengelig for personer med forskjellige øyelidelser.

Foto: AP
Sten Ræder og Tor Paaske Utheim

Ræder og Utheim har fått internasjonal oppmerksomhet for sitt arbeid med stamcellelagring.

Foto: blindeforbundet.no

Transplantasjon av dyrka hornhinnevev har de siste åra gitt flere blinde og svaksynte synet tilbake.

Problemet er bare at denne dyrkinga må foregå ved spesialiserte laboratorier, og at det ikke har eksistert gode måter å lagre og transportere de nødvendige stamcellene på.

– Vi har vist at det er mulig å ta stamceller ut av laboratoriet på en trygg måte for så å frakte dem rundt. Dette vil bety mye for logistikken rundt transplantasjon av dyrka hornhinner, forteller lege og forsker Sten Ræder ved Stavanger Universitetssjukehus til NRK.no

Transplantasjon mot blindhet og smerter

Ræder og Tor Paaske Utheim har i sitt doktorgradsprosjekt ved Ullevaal universitetssykehus utvikla metoder og utstyr for både lagring og transport av dyrka stamceller fra hornhinner.

Trakom er en øyesykdom som er den vanligste infeksjonsårsaken til blindhet på verdensbasis. I tillegg til tap av syn, kan den også gi voldsomme smerter.

Transplantasjon av hornhinnevev med stamceller kan hjelpe mange med denne sykdommen, men forleøpig har altså logistikken vært en flaskehals.

Ræder forteller at vevsbankloven sier at all transplantasjon av humant materiale må skje i henhold til visse betingelser. I Norge er det bare øyeavdelingen ved Ullevaal som har denne godkjenningen for det som dreier seg om øyet.

U-land er hardest ramma

De fleste med denne typen lidelser lever utenfor den vestlige verden, og dermed langt unna disse spesialiserte laboratoriene. Disse kan etter hvert komme til å nyte godt av Utheim og Ræders forskningsarbeid.

– Den nye metoden har en rekke fordeler. For det første kan vi transportere cellene over store avstander til øyeavdelinger som ikke har samme mulighet for celledyrking og kompetanse. For det andre åpner metoden for å kvalitetssikre cellene før transplantasjon.

Har mottatt flere priser

Forskergruppa Ræder og Utheim leder har fått betydelig internasjonal anerkjennelse, og har mottatt flere forsknings. og innovasjonspriser.

Flere doktorgradsprosjekter i samarbeid med Harvard Medical School og det ledende øyesenteret Barraquer i Barcelona bygger nå videre på arbeidet til de norske forskerne.

Oppløftende langtidsresultater

Den første transplantasjonen av laboratoriedyrka stamceller ble gjort ved Oslo Universitetssykehus Ullevaal i 2007. Den første på verdensbasis ble gjort ti år tidligere, og nå har langtidsresultatene kommet.

Ræder forteller at den første polikliniske studien som er rapportert viser at 77% hadde god langtidseffekt av behandlingen, 13% hadde delvis god effekt, mens bare 10% viste liten bedring.

Se Hanne Kari Fossum fra Schrödingers Katt prøve seg på en hornhinnevevstransplantasjon her:

.

Video Hornhinnevevstransplantasjon

Dette inngrepet ble gjort på Våtlaboratoriet i Rogaland. Kons. overlege Harald Fredrik Ulltveit-Moe ved Stavanger Universitetssjukehus forteller at dette er en plass der leger kan gjøre unna den bratteste delen av læringskurven på dyr, og ikke mennesker.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)