Mysteriet rundt Plutos snøkledde fjelltopper kan endelig være løst

I 2015 tok romsonden New Horizons for aller første gang unike bilder av Pluto. Aldri før hadde forskere hatt muligheten til å studere dvergplanetens komplekse landskap.

Bildene skapte stor begeistring.

De viste blant annet en region bestående av høye fjell med hvitkledde topper – ikke ulik dem vi har her hjemme.

– Pluto er interessant. Før 2015 forestilte vi oss at den var en død, iskald liten sak. Men da bildene kom så man et landskap som er helt vanvittig, sier geolog Hans Erik Foss Amundsen.

Siden den gang har forskere undret seg over de hvitkledde fjellene på dvergplaneten Pluto.

Aldri før hadde man sett et lignende landskap på noen annen planet i solsystemet, med unntak av jorda.

Men det var likevel en detalj forskerne ikke fikk helt til å stemme.

Bakvendtland

Her på jorden, takket være atmosfæren, blir det kaldere jo høyere opp i lufta man kommer. Når luften stiger til værs, utvider den seg på grunn av trykkfall – og vi får snø.

Men på Pluto fungerer ting annerledes. Der skjer mer eller mindre det motsatte.

Dvergplaneten har nemlig en veldig tynn atmosfære bestående av nitrogen, med spor av metan og karbonmonoksid. På grunn av strålene fra sola blir det varmere jo lenger opp i høyden man kommer.

Så hvordan kan det da ha seg at fjelltoppene på dvergplaneten er dekt av snø og is?

Det skulle ta forskerne noen år å finne svaret på akkurat dette.

Studien er publisert i Nature Communications.

Metanfrost

Pluto er karakterisert som en dvergplanet, og ble først oppdaget i 1930 av Clyde William Tombaugh. Den har en overflatetemperatur på nærmere 240 minusgrader, og befinner seg omtrent 40 ganger lenger unna solen enn jorda gjør.

For å forstå de hvite fjelltoppene på Pluto, tok forskerne i bruk det de kaller en klimamodell. Med denne kunne de utføre ulike tester med utgangspunkt i de gassene som befinner seg i planetens atmosfære.

Modellen avslørte blant annet at oppe i en viss høyde, er atmosfæren svært rik på den fargeløse og brennbare gassen metan.

Gassens funksjon på Pluto kan på en måte sammenlignes med vanndamp her på jorda.

Men det er kun oppe i en viss høyde at luften på Pluto inneholder nok metan til at den kan omdannes til frost. Når gassen blir mer konsentrert, når den et metningspunkt og faller som snø.

På denne måten havner snøen, eller metanfrosten, kun på de aller høyeste toppene.

Flere overraskelser

Tanguy Bertrand er postdoktor og hovedforfatter av studien. Han sier det er spesielt hvordan to veldig like landskap, som på jorden og Pluto, kan dannes under så forskjellige prosesser.

Forskernes arbeid har også bidratt i løsningen av et annet Pluto-mysterium. Lenge har de undret seg over utseende på dvergplanetens isbreer. I motsetning til de flate vi har her på jorda, er isbreene på Pluto høyrygget og kurvet. Også her er metanet svaret.

– På grunn av den ekstreme kulden er aktiviteten på Pluto svært overraskende. De kjemiske prosessene danner høye fjell og dype daler. Det er veldig kult, sier geolog Amundsen.

Forskerne på Pluto-prosjektet jobber videre med de mange bildene fra 2015, og det vil ikke overraske om nye, store hemmeligheter om den lille isklumpen vil se dagens lys i tida framover.

• Full krangel blant astronomer om Pluto egentlig er en planet