Hopp til innhold

Dette trikset bruker humlene for å tvinge plantene i tidlig blomst

Lenge har forskerne vært bekymret for humlens framtid. Nå kan det vise seg at de lodne små har egne verktøy for å skaffe mat.

Humle på lille blomst

SULTEN OG SMART: Forskere er overrasket over humlens metode for å skaffe seg mat tidlig på året.

Foto: Jefftlloyd / Getty Images/iStockphoto

Når humlene våkner opp fra vinterdvalen er de helt avhengige av tilgang på store, fargerike blomsterenger og hager.

De trenger pollen og nektar for å overleve, men også for å danne nye kolonier og føre slekta videre.

Men våkner de for tidlig på året kan det bli problematisk å finne mat fordi plantene ennå ikke står i blomst.

Ifølge ny forskning setter ikke dette en stopper for humlene. De har nemlig et spesielt triks for å få fortgang på blomstringen.

– Dette er et fascinerende funn! Moralen må være: «Never underestimate an insect», sier insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson. Hun er professor i bevaringsbiologi ved NMBU, og forfatter av insektbøker.

Halvmåneformede hull

Det var forskere ved ETH Zürich som oppdaget den litt spesielle atferden under en studie av humler og luktesans.

De lodne, små insektene brukte nemlig overkjeven og tungen til å lage halvmåneformede hull i bladene til plantene inne i drivhuset.

Først trodde de humlene lagde dem for å skaffe seg mat, men den teorien viste seg å ikke stemme. Etter videre observasjoner la forskerne merke til at humlekolonier med mindre mat så ut til å skade flere blader.

Dette satte i gang en tankeprosess, forteller evolusjonsbiolog Mark Mescher.

Tidligere forskning har vist at planter som utsettes for skade eller stress, ofte starter blomstringen tidligere enn vanlig.

Kunne det ha seg slik at humlene satte i gang denne prosessen for å skaffe seg pollen?

Humler spiser blader

NAPPER HULL: Humlene er intelligente skapninger, ifølge insektforskeren.

Foto: Pashalidou et al., Science, 2020

Nytt forsøk

For å teste hypotesen satte forskerne i gang et nytt eksperiment hvor de brukte sennep- og tomatplanter.

Noen av disse ble satt inn i drivhus med sultne humler, mens andre fikk vokse i humlefrie omgivelser.

I drivhuset uten insekt kuttet forskerne selv halvmåneformede mønster i bladene for å se om dette hadde samme effekt.

Resultatene, som etter ei tid ble synlige, overrasket forskerne.

Svartsennepsplanten, hvor humlene hadde nappet hull i bladene, blomstret gjennomsnittlig 16 dager tidligere enn de plantene humlene ikke hadde tilgang til.

Tomatplantene blomstret nesten 30 dager tidligere.

Plantene som forskerne manipulerte blomstret ikke like fort.

Smarte små

Forskerne fant også ut at humler som ikke har tilgang på pollen gjør mye mer skade på ikke-blomstrende planter.

Det tyder på at sult styrer adferden.

Ifølge Sverdrup-Thygeson er dette et overraskende fenomen.

– Humlene lever korte liv. Det betyr at de som lager hullene ikke selv får gleden av nektaren. De dør før planten rekker å blomstre.

Studien er publisert i Science.

Ifølge insektforskeren er biene sosiale insekter.

Sverdrup-Thygeson sier de behersker ting vi ikke trodde at dyr med en så liten og enkel hjerne kunne.

– Honningbier kan telle til fire og gjenkjenne portretter av menneskeansikt. Humler kan læres opp til å gjøre triks som ikke ligger naturlig for dem, som å dra i en snor for å få tilgang på nektar.

Fremdeles ubesvarte spørsmål

Resultatene av studien gir forskerne håp for framtida.

Det kan virke som humler har sitt eget lille verktøy for å skaffe seg mat til rett tid, men ingen skjønner helt hvordan dette har blitt til.

En teori kan være at insektene frigjør kjemikalier som utløser en sterkere respons i plantene. Det vil være nødvendig med mer forskning for å finne ut av dette, ifølge studien.

En annen teori kan være at også plantene tilpasser seg.

Dersom humlene dør av matmangel kan pollineringen bli kraftig redusert. Derfor vil det være en fordel for plantene å blomstre når insektene trenger dem.

Anne Sverdrup-Thygeson

FINURLIG: Anne Sverdrup-Thygeson mener dette er et eksempel på at naturen er finurlig sammenskrudd.

Foto: Håkon Sparre