NRK Meny
Normal

Reparerte skadde apehjerter med stamceller fra mennesker

Nå håper forskerne at samme behandling skal kunne brukes på mennesker. – Ville vært en revolusjon i hjertebehandling for mange pasienter, sier norsk professor.

Stamcelle aper

Stamceller kan ifølge forskere bli fremtidens behandlingsmiddel for forskjellige hjertesykdommer. På bildet ser du hvordan hjerteceller fra mennesker (grønt) har blitt til muskelvev i hjertet hos en ape.

Foto: Murry Lab / University of Washington

Stamceller spås en lys fremtid når det kommer til behandling av sykdommer, og nå har forskere lyktes i å ta i bruk de allsidige cellene på nok et spennende område.

Forskere ved Universitetet i Washington har gjennomført vellykkede forsøk der de har brukt stamceller fra mennesker for å reparere delvis defekte apehjerter.

Stamcellenes enesteående egenskaper har gjort det mulig for forskerne å få apehjertene til å gjenoppbygge muskelvev etter hjerteinfarkt, noe som potensielt kan bli revolusjonerende også for menneskelige pasienter med hjertesykdommer.

– Da menneskelig embryonale stamceller først ble oppdaget, var det akkurat denne typen behandling folk ønsket at det skulle lede til. Vi er optimistiske, men også forsiktige, sier mannen som ledet studien, Charles Murry, ifølge The Guardian.

Reparerte ødelagt vev

For å undersøke om hjerteceller - produsert av stamceller fra mennesker - kunne gjenoppbygge muskelvev hos dyrene, måtte de først svekke hjertene deres. Dette gjorde de ved å blokkere en blodåre i apenes hjerte, med den konsekvens at et lite hjerteinfarkt oppstod.

Akkurat på dette tidspunktet befant både forskerne og apene seg i den mest kritiske fasen. Forholdsvis kort tid etter hjerteinfarktet vil det dannes arrvev i organet og forskerne måtte derfor være raske med å injisere de friske hjertecellene før dette skjedde.

Rundt 1 milliard hjerteceller, som altså kom fra menneskelige stamceller, ble injisert i dyrenes hjerter.

Resultatet imponerte forskerne - de nye hjertecellene bidro til å reparere ødelagt vev. Etter en stund var det ødelagte muskelvevet rett og slett gjenopprettet.

Se Charles Murry fortelle om forsøket nedenfor:

Fikk forstyrrelser i hjerterytmen

Til tross for lovende resultater er det likevel et problem som bekymrer forskerne. Det oppstod forstyrrelser i hjerterytmen i ukene som fulgte for apene. Selv om dette forsvant av seg selv til slutt er forskerne klare på at dette er et problem som må utforskes mer før man igangsetter forsøk på mennesker.

For håpet er nå at studien, som er publisert i tidsskriftet Nature, skal kunne bidra til å behandle svake hjerter også hos mennesker.

Og dette håpet trenger ifølge forskerne ikke være så urealistisk, for resultatene fra apetestene har stort sett vært positive.

Forskerne ønsker å sette i gang lignende forsøk på mennesker allerede innen fire år.

– Vært mange skjær i sjøen

Jan Erik Nordrehaug

Jan Erik Nordrehaug er forsiktig optimist.

Foto: Lene Granli / NRK

Professor i hjertemedisin ved UiB, Jan Erik Nordrehaug, mener studien er interessant.

– Det er bra at interessen for stamceller opprettholdes. Det var i starten veldig entusiasme for at det ville være enkelt å erstatte arrvev i hjertet med muskelvev fra stamceller, og dermed gjenvinne normal hjertefunksjon etter hjerteinfarkt. Det har imidlertid vært mange skjær i sjøen underveis, men mange har bevart håpet om å få det til.

Ulrik Wisløff, professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på NTNU, ser også positivt på studien, men mener man fortsatt har en lang vei å gå.

– Dette er et område hvor det forskes intenst. Selv om man har ventet på det helt store gjennombruddet i mange år så lar det altså fortsatt vente på seg. Denne studien gir nye fremskritt, men slik jeg ser det er det langt frem før dette kan bli en realitet.

– Ville betydd en revolusjon

Jan Erik Nordrehaug er forsiktig optimist, men tør heller ikke å hoppe i taket enda.

– Studien er interessant, men vi har lært oss å bli litt avventende nå på grunn av at det tidligere ikke har lyktes å få til det samme i pasienter som hos dyr.

Professoren er imidlertid klar på at dersom noen får til dette på mennesker så er det veldig stort.

– Hvis noen imidlertid får dette til vil det bety en revolusjon i hjertebehandling for mange pasienter, sier Nordrehaug.

Wisløff har på sin side mer tro på andre behandlingsformer i fremtiden.

– Jeg har mer tro på bruk av virus som øker mengde og funksjon av eksempelvis et protein som er nødvendig for god hjertefunksjon. En slik type behandling har allerede blitt utprøvd på mennesker med hell, sier Wisløff.