Mysteriet på dvergplaneten Ceres kan være løst

Nå tror forskerne de vet hvorfor dvergplaneten Ceres har en så merkelig overflate. Det de har funnet, er avgjørende for at liv kan oppstå.

FUNN I KRATER: Animasjonen viser spesielle formasjoner på overflata av Ceres.

NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA

Ceres er et mystisk himmellegeme som har hatt stor tiltrekningskraft på stjernetittere og astronomer gjennom historien.

Det var italieneren Giuseppe Piazzi som oppdaget Ceres med sin kikkert i 1801. Dvergplaneten ligger i asteroidebeltet mellom Jupiter og Mars.

I 2007 ble det fornya interesse rundt Ceres, da Nasa skjøt opp romsonden Dawn. Ett av målene var å ta en nærmere titt på dvergplaneten.

Nå har et italiensk-amerikansk forskerteam studert bildene av Ceres nøye – og kanskje har de funnet den lille klodens største hemmelighet.

Studien er publisert i Nature Astronomy.

Romsonden Dawn undersøker dvergplaneten Ceres

I BANE RUNDT CERES: I 2015 begynte romsonden Dawn å samle inn data om dvergplaneten.

Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA

Aldri oppdaga utenfor jorda

For seks år siden ble det oppdaga vanndamp på Ceres ved hjelp av romteleskopet Herschel. Dermed fikk forskerne mistanke om at det kunne skjule seg mer vann på den lille steinkula.

Nå har forskerne gransket bilder av det store Occator-krateret på Ceres, og de mener antagelsene kan være riktige.

Ifølge førsteforfatter, Maria Cristina De Sanctis, har de funnet klare tegn på at Ceres har hatt en sjø av saltvann fire mil under overflata. Hun sier det fortsatt kan finnes vann der i dag.

Vi kan nå si at Ceres er en slags havverden, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

Forskerne oppdaga også et mineral kalt hydrohalitt, hydrert natriumklorid.

– Hydrohalitt er et mineral som finnes i saltlake ved kalde temperaturer. Dette materialet er vanlig i havis. Det har aldri blitt observert utenfor jorda før nå, sier astrofysiker Sven Wedemeyer ved Universitetet i Oslo.

Dvergplaneten Ceres

LYSENDE KRATER: De lyse flekkene på Ceres er ikke is, men ulike saltforbindelser som vises på overflata.

Foto: NASA/JPL-CalTech/UCLA/MPS/DLR/IDA

Spektakulært krater gir svar

Occator-krateret på Ceres er hele 9 mil i diameter. I midten av krateret ligger flere hvite flekker som kan minne om isbreer. Flekkene i krateret har vært viktige for forskerne når de har lett etter svar på gåten.

Det er ikke snø eller is som gir den hvite fargen. Vi snakker her om avsetninger av salter i store mengder.

Forskere har undra seg over hvorfor fargen på saltet ikke er blitt mørkere over tid, men fortsatt holder seg skinnende lys.

Den lyse fargen tyder derfor på at saltet har kommet dit nylig. Det betyr igjen at vann kan ha tatt med seg saltet dit for ikke så lenge siden, mener forskerne.

Forsker Carol Raymond hos NASA sier det ble dannet dype sprekker i jordskorpa da krateret på Ceres ble danna for rundt 20 millioner år siden.

Hun mener disse sprekkene har ført det salte vannet fra dypet til overflata gjennom millioner av år. På overflata har vannet så fordunstet, og saltet er blitt liggende igjen.

Ceres

MELLOM JUPITER OG MARS: Ceres er det største objektet i asteroidebeltet.

Foto: Nasa

Grunnlag for liv

– Mye tyder altså på at det fortsatt kan stige saltlake fra planetens indre. Saltlaken kan også være det som er igjen av et tidligere hav, forklarer Sven Wedemeyer til NRK.

Vi vet at både vann og disse mineralene er viktige for at liv skal kunne oppstå, sier Maria Cristina De Sanctis.

– Dette funnet gjør at vi bedre kan forstå hvordan hav i solsystemet vårt har utviklet seg, og kan utvikle seg videre, sier Wedemeyer.

Sven Wedemeyer

SPOR AV VANN: Sven Wedemeyer synes funnet er veldig spennende.

Foto: Karla Bonilla