Ny studie: Mindfulness kan føre til angst

Psykose, selvmordstanker og stress er bivirkninger folk har opplevd i forbindelse med meditasjon, ifølge forskning. Det er ikke noe feil med meditasjon som behandling, mener norske eksperter.

Folk mediterer på taket av St. Mary skyskraperen i London.

MEDITASJON: Bare i USA kan over 1 million mennesker ha opplevd negative effekter knytta til meditasjon, ifølge forskning.

Foto: Matt Dunham / Matt Dunham

På ganske kort tid har mindfulness blitt superpopulært. Det er en form for meditasjon hvor hensikten er å oppleve indre ro, fokusere på egne tanker og følelser, og være til stede i nuet.

Mindfulness tilbys som trening mange steder, og som kurs og såkalte retreats. Målet er å være mer til stede i sitt eget liv.

Det er også mye brukt som behandling mot depresjon, angst og stress. Flere studier har konkludert med at metoden kan føre til en rekke fysiske og psykiske fordeler.

Men nå mener flere internasjonale forskere at de negative konsekvensene av meditasjon har blitt oversett i mange tiår.

I sin nye studie fant de at over 8 prosent av dem som har prøvd meditasjon har rapportert om uønskede effekter.

– Folk har opplevd alt fra en forverring av angsten til panikkanfall. I tillegg fant vi tilfeller der folk har gått inn i en psykose eller fått selvmordstanker.

Det sier Miguel Farias ved Coventry University i Storbritannia, en av forskerne bak studien.

Studien er publisert i Acta Psychiatrica Scandinavica.

Blir verre over tid

– Vi ønsket å finne ut hvilke bivirkninger det ble meldt om, og hvor vanlige de er, sier Farias.

Han og flere forskere analyserte 83 ulike studier hvor meditasjon og mindfulness ble brukt både som behandling og terapi, og som trening og velvære. Studiene de undersøkte var publisert i tidsrommet fra 1974 til 2019.

I 55 av disse studiene ble det meldt om én eller flere typer bivirkninger av meditasjon.

Totalt opplevde 8,3 prosent bivirkninger knyttet til meditasjon. Men forskerne mener dette tallet egentlig er mye høyere på grunn av at mange meditasjonsstudier unngår å rapportere om bivirkningene.

Våre funn viser at det ikke er uvanlig med bivirkninger under eller etter meditasjonspraksis, og at det kan skje med personer som ikke har hatt psykiske helseproblemer tidligere, sier Farias.

Forskerne fant også at deltakere med over åtte års meditasjonserfaring rapporterte om flere bivirkninger, sammenligna med dem som hadde meditert i mindre enn to år.

Mindfulness meditasjon

IKKE EN KUR: Meditasjon er ikke en kur for alt. Det er ikke den rette metoden for alle, og ikke på alle tidspunkt i livet, sier psykolog Per Einar Binder.

Foto: Téo Lannié / AltoPress / Maxppp

Mange uheldige effekter

De vanligste bivirkningene var angst, depresjon, stress, vrangforestillinger, og frykt.

Forskerne vet at disse bivirkningene har kommet under, eller rett etter meditasjonspraksis, behandling eller intervensjon.

Men de kan ikke utelukke at det kan være andre årsaker til at bivirkningene oppstår.

– Det ser ut til at meditasjon er knytta til en del uheldige effekter for noen. Men vi kan ikke forutse hvem som blir rammet, sier Farias.

Han påpeker at det trengs mer forskning på feltet.

Men funnene overrasker ikke Farias. Det har kommet flere studier den siste tida som har vist samme tendens, blant annet en studie fra 2019.

– Ikke noe feil med behandlinga

Roger Hagen er spesialist i klinisk voksenpsykologi og professor ved Institutt for psykologi ved NTNU. Han har i mange år brukt mindfulness som en del av sitt behandlingsopplegg.

Hagen synes heller ikke resultatene er overraskende.

– Det er fint med forskning som viser fram begge sidene. Vi må hele tida granske og prøve å forstå hvorfor noen opplever slike uheldige episoder.

Men Hagen mener at det ikke er noe feil med selve behandlinga.

– Jeg tror det er viktig å ikke klandre selve behandlinga, altså meditasjonen. Men heller se på hvordan det blir presentert og hvilke forventninger pasienten har. Veldig mange opplever å bli bedre, og det må vi ikke glemme.

Roger Hagen

GOD BEHANDLINGSMETODE: Roger Hagen mener at det er viktig å ikke glemme at det finnes mange gode bevis på at meditasjon er en god behandlingsmetode.

Foto: NRK

Per Einar Binder er professor ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han har drevet flere behandlingsgrupper med fokus på mindfulness. Og i de siste ti åra har han vært involvert i forskning på mindfulness ved universitetet.

– I studiene våre har vi funnet positive effekter hos de fleste deltakere, både på angst og depresjon. Vi har hatt en del deltakere som ikke har hatt effekt, men i våre studier er det ingen som har rapportert om forverringer.

Binder synes den nye forskninga er gjort på en god og nyansert måte, og mener at det er viktig å se nærmere på dette temaet.

– Alle metoder har sine begrensninger, slik er det også med meditasjon. Når meditasjonen gir negativt utbytte, så er det metoden som har kommet til kort, ikke personen.

Binder er enig med forskerne bak studien som mener at man må kunne snakke om at meditasjon ikke er for alle.

– Meditasjon er ikke en kur for alt. Det er ikke den rette metoden for alle, og ikke på alle tidspunkt i livet.

Per Einar Binder

SKAMFULLT: Per Einar Binder mener det ikke skal være skamfullt å snakke åpent om negative erfaringer med meditasjon. Det finnes heldigvis flere andre måter å arbeide med seg selv på, sier Binder.

Foto: Universitetet i Bergen

Etisk plikt

Forskerne bak studien mener vi trenger en større bevissthet om at meditasjon kan føre til både positive og negative opplevelser.

Ifølge Farias, har alle som underviser i meditasjon, eller bruker det i behandlingen, et stort ansvar.

– Til og med dem som selger apper har en etisk plikt til å informere deltakerne og pasientene om at det eksisterer bivirkninger, og hvor utbredt de er, sier Farias.

Miguel Farias

BALANSE: Miguel Farias håper funnene vil bidra til et mer balansert syn på meditasjon.

Foto: privat /