NRK Meny
Normal

Ny pukkelrygga dinosaur funnet i Spania

En dinosaur med pukkelrygg, og små kuler på restene av forbena, overrasker forskere. Slike klumper kan bety at dinosaurer hadde fjærliknende strukturer tidligere enn antatt.

Concavenator corcovatus, ny dinosaurart funne i Spania

Illustrasjon av den pukkelrygga jegerdinosauren Concavenator corcovatus som spanske paleontologer har funnet i Las Hoyas.

Foto: Raúl Martín

Denne artikkelen er henta fra Forskning.no

Fossilet er ett av de best bevarte og mest komplette av en kjøttetende dinosaur fra Europa. Det rapporterer paleontolog Francisco Ortega og kolleger i Nature denne uken.

Her ser du det eneste kjente eksemplaret av Concavenator corcovatus; "pukkelryggjegeren fra Cuenca"

Her ser du det eneste kjente eksemplaret av Concavenator corcovatus; 'pukkelryggjegeren fra Cuenca'

Foto: Santiago Torralba

Levningene av den nye arten ble funnet i Las Hoyas i provinsen Cuenca, rundt 13 mil fra Madrid.

Én ting er at den seks meter lange theropoden Concavenator corcovatus har en snodig forhøyning på ryggen, som man tidligere ikke har sett hos dinosaurer - og ikke helt vet hva ble brukt til.

Særtrekkene stopper imidlertid ikke der; små kuler på forbena har vekket forskernes interesse.

Ortega og kolleger antyder at slike klumper kan ha vært del av strukturer som fungerte som fjærfester på beina til dinosauren, melder Nature news. Dinoen levde i Kritt for rundt 125 millioner år siden.

Altså er det ikke helt utenkelig at dyret hadde noen primitive fjær på kroppen.

Eldre fjær?

Fra tidligere er én gren (Coelurosauria) av dinosaurenes slektstre kjent for fjærbefengte fyrer. Når forskerne nå skulle plassere funnet på treet, fant de at trekkene ved fossilet pekte mot nabogrenen Allosauroidea.

Hittil har man ment at ingen der hadde fjær. Har Ortega og kolleger rett i antakelsene sine, kan det bety at dinosaurer hadde fjærliknende strukturer tidligere enn man har trodd.

Fordi strukturene neppe utviklet seg separat innenfor hver av de to dinosaurgruppene, kan deres felles forfar, Neotetanurae, ha hatt fjær på kroppen, mener Ortega.

Neotetanurae levde for i Jura, for 175-161 millioner år siden. Det kan for øvrig finnes andre forklaringer på festene, som at de har vært til for kraftige, stive dinohår.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.