I framtiden kan Europa, Asia, Nord-Amerika og Sør-Amerika kollidere sammen over Nordpolen. Da vil dagens Polhav og Det karibiske hav forsvinne.
Geologer fra Yale University har i alle fall lagt fram en teori om dette, i et forsøk på å beskrive dannelsen av superkontinenter.
– Det er nok sannsynlig at kontinentalplatene samles i fremtiden, sier Torgeir Bjørge Andersen, professor i geologiske prosessers fysikk ved UiO, til NRK.no.
Han vil imidlertid ikke si noe om når dette kan skje fordi det kun blir antagelser.
- Les også:
– Svært lenge til
Torgeir Bjørge Andersen forklarer at teorien om superkontinentet AmAsia ble lagt fram allerede i 1992 av professor Paul Hoffman.
Et superkontinent dannes når Jordas største kontinentalplater trekker sammen til én sammenhengende landmasse.
Andersen forteller at det ikke er sikkert at alle fortidens postulerte superkontinenter i det hele tatt har eksistert.
Og hvis de har gjort det, er geologer uenige om hvor store deler av landområdene som var samlet og hvor mange av dem som har eksistert.
– Det finnes ingen enhetlig modell som sier at superkontinenter nødvendigvis skal dannes, sier Andersen.
Han mener imidlertid omtrent alle geologer er enige om at superkontinentet Pangaea fantes, og det for cirka 250 millioner år siden.
Dessverre vil ingen vi kjenner være til stede for å oppleve den makeløse kollisjonen mellom verdensdeler som Yale-geologene mener kan skje.
– Det blir svært lenge til AmAsia eventuelt blir til, en gang mellom 50 til 200 millioner år, sier Ross N. Mitchell til Physorg.
Han er geolog ved Yale University og hovedforfatter av forskningsrapporten, som er publisert i Nature.
- Les også:
– Usikker hypotese
Det karibiske hav og Polhavet, to vidt forskjellige hav, vil forsvinne hvis superkontinentet AmAsia blir virkelighet. Her fra Det karibiske hav.
Foto: colourbox.comYale-geologenes modell er basert på antagelser om at platebevegelsene fortsetter som de gjør i dag.
Den er også basert på antagelser om at nye subduksjonssoner, soner hvor kontinentalplatene dukker inn under hverandre, må dannes for å lukke havområder som i dag er åpne.
Andersen mener teorien om AmAsia er basert på en god begrunnet, men likevel usikker hypotese om strømninger i mantelen og platenes bevegelser i fremtiden.
– Geologenes tidsperspektiv på 50 til 200 millioner år er jo ikke særlig presis.
Ifølge Andersen er Australia og Afrika i dag på kollisjonskurs med Eurasia.
– Det skjer nå. Så er spørsmålet om Polhavet vil lukkes. Akkurat nå er det ingen av kontinentalplatene i Polhavet som dukker under hverandre, og vi vet heller ikke om det vil skje i fremtiden.
– Hvordan plater begynner å dukke under hverandre er i det hele tatt et stort problem man ikke har full oversikt over, sier han.
Han forklarer hva som vil skje dersom Polhavet lukkes.
– Da vil vi få et tilnærmet superkontinent med Amerika, Eurasia, Australia, Afrika sammen- men uten at Antarktis er med.
- Les også:
Ikke første AmAsia-teori
Yale-geologene er ikke de første som har framsatt en teori om at AmAsia en gang i fremtiden vil bli en realitet. Geologene som har kommet med slike teorier er imidlertid uenige om hvor superkontinentet vil dannes.
– Ideen om AmAsia ble først foreslått av professor Paul Hoffman. Han antok allerede i 1992 at alle kontinenter unntatt Antarktis vil bli ett kontinent: AmAsia, forteller Andersen.
Ifølge Wired tror noen geologer at Atlanterhavet vil bli borte og at et superkontinent vil plassere seg med sentrum over dagens Afrika, på samme sted som Pangaea. De tror at et superkontinent vil bryte opp, dele seg i mange deler og igjen samles på samme sted senere.
Andre geologer tror at et superkontinent vil samle seg på andre siden av jorda igjen, etter at delene har brutt opp og beveget seg fra hverandre. De plasserer AmAsia et sted mellom Hawaii og Fiji.
I det siste tilfellet vil superkontinentet gjøre at Stillehavet blir borte.
- Les også:
