Roald Sørheim
Forskerne blander fersk kumøkk og halm fra fjøsgulvet med borekaks. Deretter sprer de denne blandingen ut over et bed som er proppfull av meitemark. I løpet av ei drøy uke har marken spist seg gjennom blandingen og gjort oljen i borekaksen mer tilgjengelig for nedbrytning.
- Meitemarken stortrives selv om det er trangt om plassen, sier forsker i mikrobiologi ved Jordforsk, Roald Sørheim, og fortsetter: -Meitemarken liker jo veldig godt å spise møkk. Når de spiser denne blandingen av borekaks, olje og møkk, så vil den blandes bedre i markens tarm og gi grunnlag for å bryte ned den oljen som er der.
Ett hull gir 500 tonn borekaks
Bakgrunnen for prosjektet er Statoils ambisjon om å kunne resirkulere mer av avfallet fra Nordsjøen. Avfallet i denne sammenhengen er ei oljeholdig borevæske som brukes når man borer etter olje. Borevæskas funksjon er først og fremst å hindre friksjon i borehullet og opprettholde trykket slik at det ikke er noen fare for utblåsning. Men på samme måte som at det kommer spon når du borer i treverk, kommer det borekaks opp når du borer i formasjonene på havbunnen. Denne borekaksen består av stein, sedimenter og borevæske. I snitt sitter operatøren igjen med 500 tonn borekaks etter å ha boret ett hull. Bare på norsk sokkel kan det derfor dreie seg om flere tusen tonn borekaks som inneholder olje. Denne borekaksen inneholder 1 –2 % olje og blir derfor definert som spesialavfall. Dermed må den enten injiseres ned i berglagene igjen eller bringes inn til land for såkalt termisk behandling.
Spesialkomponert borevæske
John Eirik Paulsen
Statoil har satt seg som mål å resirkulere større deler av borekaksen. Derfor har bore- og brønnavdelingen i selskapet komponert ei oljeholdig borevæske som lett skal brytes ned i naturen. - Vi har komponert ei borevæske av en helt spesiell raffinert olje, nærmest på høyde med babylotion. Vi har også byttet ut et vektmateriale som er bedre å bruke i miljøsammenheng, og vi har også byttet ut en del av de saltene som tidligere har vært i væska. De nye saltene brytes lettere ned, sier prosjektleder i Statoil, John Eirik Paulsen.
CO2 og vann
Det er denne borevæska som meitemarken på Ås nå gasser i seg. Den ideelle blandingen er 30 % borekaks og resten kumøkk og fjøshalm. I løpet av ti dager har marken arbeidet seg gjennom et lag på 7-8 centimeter.
- Da er oljen i borevæska brutt ned til CO2 og vann. Forøvrig er det ikke noen rester som på noen måter skal være betenkelig. Det er en hovedforutsetning for at vi skal kunne gå for denne teknologien, sier John Eirik Paulsen.
Jordforsk har analysert komposten og slår fast at restene etter borevæska er like god kompost som annen god kompost.
- Dette er et givende prosjekt fordi man forvandler et spesialavfall til en jordressurs som kan brukes i ulike dyrkingsmedier. Man nærmest tilpasser dyrkingsmedier. Jeg synes også det er veldig positivt at man utnytter mer enn bare bakterier til å rense oljesøl, at man inkluderer flere organismenivå, sier Roald Sørheim.
Mark i etasjer
Dersom dette skal prøves ut i full skala, tror forskergruppen at det vil være plasskrevende. 500 tonn borekaks krever et areal tilsvarende to fotballbaner. I tillegg må en slik gjenvinning hovedsaklig skje i den varme årstid. Men det er fullt mulig å bygge et anlegg i flere etasjer, mener forskerne.
Bakterier eller meitemark
Parallellt med meitemarkens måltid, undersøker Jordforsk hvem som egentlig skal ha æren for nedbrytingen av spesialavfallet: bakteriene eller marken. - Vi vet at bakteriene bryter ned olje, og at det antagelig er disse som er viktigst i denne prosessen. Men meitemarken kan øke aktiviteten og nedbrytingshastigheten ganske vesentlig i samspill med meitemarken, sier mikrobiolog Roar Linjordet i Jordforsk.
- Det som denne behandlingsformen så gunstig er at man blander materialene mye bedre og dermed gjøre oljen mer tilgjengelig for mikroorgansimene, sier Roald Sørheim. - I en normal kompostering vil dette ligge helt i ro, mens vi her har markene som små maskiner som arbeider seg rundt og blander hele tiden, og dermed gjør oljen mer tilgjengelig for nedbryting.
Lutfelle gir svaret
Forskerne undersøker dette ved en såkalt lutfelle. Først legger de marken i en blanding av cellulose, vann og olje. Deretter steriliserer de meitemarken ved hjelp av ulike typer antibiotika for å få renset meitemarktarmen for bakterier og sopp. Etter 72 timer tilsetter forskerne radioaktivt merket olje. Ved hjelp av en lutfelle fanger de opp nedbrytingsproduktet i form av radioaktivt merket CO2.
- Vi har imidlertid ikke trukket konklusjonene ennå, sier Roald Sørheim.
Av Eiliv Flakne.
Schrödingers katt torsdag 28.november NRK1 kl.19:30