Bygger anlegg for kompostering av mennesker

Gründer jubler over lovendring som tillater hennes grønne begravelsesdrøm. Hun vil gjøre mennesker til jord på 30 dager.

Død på seng av treflis

MILJØVENNLIG DØD: Etter mange års arbeid får selskapet lov til å bygge anlegget.

Foto: OLSON KUNDIG/RECOMPOSE

Et nytt alternativ til tradisjonell begravelse eller kremasjon, har fått grønt lys i staten Washington.

I begravelsesanlegget, som blir verdens første av sitt slag, vil de omdanne den døde kroppen effektivt til god fruktbar jord på 30 dager. På naturens egne premisser.

Ifølger gründeren Katrina Spade skal anlegget stå klart i Seattle i 2021.

Lovendring åpner for kompostering av døde

Utgangspunktet for ideene til selskapet hennes, Recompose, er at de tradisjonelle metodene, kistebegravelser og kremasjon, utfordrer både miljøet og verdighet når et menneskeliv er over.

Katrina Spade

TIL GOD KOMPOST: Katrina Spade har gjennom mange år kjempet for en bærekraftig død. Lederen for Recompose melder de skal være klare fra starten av 2021.

Foto: Elaine Thompson / AP

Plassmangel og for dårlig jordsmonn som forsinker nedbrytingsprosessen, gjør kistebegravelser krevende. Kremasjon krever mye energi og bidrar til utslipp av CO₂.

Mange har tenkt som henne, men loven har i de aller fleste land satt en stopper for andre løsninger enn de vi har i dag.

Men i mai 2019 ble staten Washington i USA historisk da de vedtok en lovendring som legaliserer nye metoder, også kompostering av mennesker.

– Vi er overlykkelige over at loven er endret og jobber nå hardt med de neste skrittene, forteller Spade til NRK.

Med en svært viktig lovendring i ryggen og nysignert leieavtale på anleggets lokaler i Sodo-området i Seattle, er hun og temet hennes et stort skritt nærmere drømmen.

Anlegg for kompostering av menneske.

LOKALER I BOKS: 18500 kvadratmeter store lokaler står nå klare til å bli ombygget. Arkitektenes illustrasjoner viser kamre for de døde i veggene.

Foto: Olson Kundig/Recompose

Menneske til jord i et kammer

Gjengen bak prosjektet består av blant annet forskere, jurister, designere og arkitekter. Alle drevet av et intenst ønske om en mer miljøvennlig begravelse.

De skal tilby det de kaller naturlig organisk reduksjon.

Prosessen skal foregå i små sekskantede kamre. Her skal den døde ligge på en seng av treflis. Forholdene skal være lagt til rette, med riktig fuktighet, temperatur og luft, slik at nedbrytingen skal gå effektivt.

Kammer for kompostering av den døde.

KAMRE FOR DØDE: I sekskantede kamre i veggen skal nedbrytingen foregå.

Foto: Olson Kundig/Recompose

Med optimale arbeidsforhold for mikrober og bakterier skal den døde kroppen bli omdannet til god jord, på naturlig og verdig vis.

Etter 30 dager skal kroppen, ifølge Spade, ha blitt til fruktbar jord og kan føres tilbake til naturen. Inn i kretsløpet igjen.

Tanken er at de pårørende vil få med seg jorden til den døde hjem for å kunne dyrke nytt liv.

En slik begravelse vil koste omkring 5500 dollar.

Seremoni Recompose

SEREMONI: Slik ser arkitektene for seg seremonirommet hos Recompose. Kamrene med de døde er plassert i veggene.

Illustrasjon: Olson Kundig

Fra skisse til virkelighet

Spades prosjekt er foreløpig et 1800 kvadratmeter stort lokale og gode illustrasjoner, samt ideer utviklet gjennom mange år. Ifølge Recompose er metodene og planene deres godt forankret i studier utført ved Washington State University.

Professor Lynne Carpenter-Boggs og hennes forskning på seks donorkropper, er av prosjektene de støtter seg til. De mener å være trygge på at deres kompostering vil fungere både energieffektivt og verdig.

Det gjenstår fremdeles mye testing av systemet og de trenger mer penger. De har likevel stor tro på at de vil kunne holde tidsplanen sin. De mener et slikt tilbud blir viktig, spesielt i byer der det er utfordringer med areal.

Nye metoder utfordrer

Terje Helmersen er leder ved Jordpro AS og har lang erfaring med kompostering av organisk materiale. Ikke av menneskekropper, riktignok, men blant annet av store dyr og slakteriavfall.

Han tror nok den nye metoden kan tjene klima og miljø bedre enn både kistebegravelse og kremasjon. Men det forutsetter at forholdene er lagt riktig til rette.

Terje Helmersen

KOMPOSTEKSPERT: Fullt mulig, mener Terje Helmersen, men han tror alle nye metoder utfordrer oss følelsesmessig.

– Ja, dette er mest sannsynlig den beste metoden ut fra et klimaperspektiv. Og aller best om man unngår utslipp av metan, sier han.

Han forteller at en god kompostering krever en god blanding av menneskekropp og annet strukturmateriale som inneholder karbon, noe han tror Spade ivaretar ved hjelp av treflis.

Han er imidlertid noe skeptisk til at kroppen ligger der hel. Han tror en kropps ferd mot jord på 30 dager må få hjelp av noe for å få i gang prosessen.

– Knokler er nok ikke omdannet på 30 dager uten noen form for behandling, sier han.

Det er altså teknisk fullt mulig, mener han, men tror nye løsninger utfordrer følelsene våre rundt døden.

– Det som er utfordringen er ikke klima eller prosess. Det er liv og død. Hva som er å behandle en død kropp med respekt er subjektivt og avhenger av hva som er tidens norm, sier han.

Helmersen understreker også at klimagevinsten på ett tonn pr. menneske, ikke er så mye i det totale klimaregnskapet gjennom et helt liv.

– Dette handler mer om en verdig avslutning. Vi gjør viktigere valg mens vi lever, sier han.