Forskerne Ralph Catalano og Terry Hartig har sammenlignet fødselstall for Sverige og Norge i perioden 1973 til 1995. De har tatt utgangspunkt i to nasjonale hendelser i svensk historie: Drapet på statsminister Olof Palme i februar 1986 og Estonia-forliset i 1994. I begge tilfellene var det en stor økning i tallet på for tidlig fødte i Sverige, mens det i Norge ikke var noen tilsvarende økning.
21% økning
Man regner et barn som for tidlig født når fødselen starter før den 37. svangerskapsuke. I sin undersøkelse konsentrerte Hartig og Catalano seg om barn som veide mindre enn 1500 gram.
-I månedene etter Palme-drapet, fant vi en økning på 21% i for tidlige
Ralph Catalano
fødsler i Sverige sammenlignet med Norge. Etter Estonia-forliset var økningen på 15%, sier Terry Hartig, dosent i psykologi ved Universitetet i Uppsala. Sammen med professor Ralph Catalano ved Universitetet i California, Berkeley, finpusser han nå rapporten som skal publiseres i desemberutgaven av tidsskriftet Journal of Health & Social Behaviour.
Kollektiv utrygghet
Årsaken til økningen i for tidlige fødsler ligger ifølge de to forskerne i den kollektive utryggheten som en befolkning føler etter slike tragedier.
Terry Hartig
-Man mister troen på at samfunnet klarer å beskytte sine medlemmer. Dette skaper redsel og frykt for hva som kan skje, sier Hartig. Han understreker at det ikke er noe nytt at stress kan føre til for tidlige fødsler. Tidligere studier har blant annet vist at mannlig arbeidsløshet kan føre til at kvinner føder for tidlig.
Hormoner er årsaken
Den biologiske årsaken til at fødselen kan starte flere måneder for tidlig, ligger i en gruppe hormoner som kalles Corticosteroider. Stress og usikkerhet kan føre til at kroppen overproduserer slike hormoner.
-Denne overproduksjonen kan føre til at fødselsklokken tikker fortere enn normalt. I tillegg kan økningen i corticosteroider føre til at kvinnen lettere får infeksjoner, som igjen kan starte fødselen for tidlig, sier Hartig.
World Trade Center
Hartig og Catalano er forsiktige med å trekke paralleller til terrorangrepet i New York og Washington for en måned siden, men peker på at det er likhetstrekk.
-Dette var også katastrofen som aldri kunne skje. Også i dette tilfellet er folk usikre på om det kan skje igjen, folk flest føler at nasjonen har mistet en del av sitt særpreg, sier Hartig.
Eiliv Flakne,
Schrödingers katt torsdag 18. oktober kl. 19.30