NRK Meny
Normal

Hvem er våre forfedre?

Menneskets slektstre er minst 6,5 millioner år gammelt og har mange greiner. Hver grein representerer en ny førmenneskeart som har oppstått, for så å bukke under, og uvisst av hvilken grunn, dø ut.

Neandertalerpar
Foto: P.Plailly/NRM Stockholm

I vår åpnet utstillingen "Den mänskliga resan" på Det naturhistoriske riksmuseet i Stockholm. Her møter du virkelighetstro modeller av en rekke førmennesker. Den eldste er bysten av Sahelantropos fra Tchad som levde for 6,5 millioner år siden. Nakken hans avslører at han gikk på to bein. Sahelantropos er den tidligste menneskeart vi vet om.

Australopithekus afarensis
Foto: P.Plailly/NRM Stockholm

Dernest møter du Lucy, Australopithekus afarensis, som levde i Tanzania for mindre enn 4 millioner år siden. Hun er lavpannet og armene hennes er påfallende lange, men kroppen ellers er ganske lik vår. Hun rager riktignok bare 1,2 over bakken, men mannen hennes er minst halvannet hode høyere. Han kan ha holdt seg med et harem på fem eller seks kvinner, slik gorillaene gjør, mener paleoantropologene.

Og du møter Homo ergaster, som levde for 1,8 millioner år siden. Han har en kropp til forveksling lik vår. Bare hodet og ansiktet avslører at Homo ergaster er et førmenneske. Alle homoartene er våre direkte forfedre, de hører hjemme på samme grein på slektstreet. Homo ergaster er den første menneskearten som reiste langt. De vandret fra Afrika helt til Kina og Indonesia, der man har funnet skjeletter av deres etterkommere.

Neandertalerne

Homo Neandertalis
Foto: P.Plailly/NRM Stockholm

Neandertalerne, de eneste sanne europeerne, er selvsagt også med. De er den eneste arten vi vet om som oppsto i Europa og ikke i Afrika. De er korte og kraftige og har lys hud, tilpasset det kaldere klimaet. Arten oppsto for 300 000 år siden, men bukket som kjent under, de også.

I denne Verdt å vite spesial guider prosjektansvarlig for utstillingen, Christiana Ritzel, oss gjennom menneskeslektens utvikling, fra vi begynte å gå oppreist i den afrikanske bushen i Afrika og fram til vår egen art: Cro-magnon-mannen. Han levde i Frankrike for 30 000 år siden, trengte ikke å knyte tøyet rundt kroppen, slik neandertaleren måtte: Homo sapiens hadde lært seg å sy. Og å lage spyd.

Hør Anne Synnevåg’s Verdt å vite spesial: Den mänskliga Resan: