Saue-kloninger etter Dolly (Foto: NRK)
- Jo, vi har lært å se biologien med helt nye øyne. Vi har fått bedre innsikt i hvordan mekanismene som bringer forskjellige celler ut i kroppen, fungerer.
Kunnskapene gjør at vi kan ta f.eks. en blodcelle fra en person og dyrke fram friske celler som kan gjøre en med parkinsons sykdom eller med dårlig lever frisk igjen.
Dette sier Ian Wilmut, den skotske professoren som var hjernen bak Dolly.
Ian Wilmuth er mannen bak Dolly-kloningen (Foto: NRK)
Døde av et virus
Dolly døde i 2003 etter å ha blitt smittet av et virus som forårsaker lungekreft hos sauer. I årene som har gått etter Dollys fødsel i 1997, har mange dyr mistet livet. Kloning er fortsatt en risikosport og den har ført til en lang rekke aborter, misdannelser og uforklarlige feil, selv hos voksne, klonete dyr.
- Det skulle da også bare mangle, mener Wilmut. Når vi forsøker å gjøre noe i et laboriatorium som naturen har utviklet gjennom tusener av år, er det ikke mulig å forvente at vi skal lykkes sånn helt uten videre.
Utfordrer etikken
Kloning utfordrer de etiske grensene. I Norge er lovverket så strengt at kloning ikke er et aktuelt tema, men i utlandet går debatten. Å klone mennesker er det ingen som vil forsvare.
All den tid feilprosenten er så høy hos dyr, er det all grunn til å tro at risikoen vil være minst like stor for mennesker. Ingen seriøse vitenskaplige miljøer kommer til å klone mennesker med det første. Menneskeegg derimot, er en helt annen sak. Disse er svært verdifulle for forskningen, og her slipes etikkens argumenter.
Når starter livet?
Befruktet egg delt i to (Copyright: York Films of England)
Etter at egget er befruktet, begynner det å dele seg. Etter å ha delt seg noen ganger, har det nådd et stadium som kalles blastocyst. Fortsatt er det ikke noe foster, bare en klump med kanskje 200 celler som ikke har begynt å forme seg til noe som helst. Det er bare så vidt du vil kunne se dem i et mikroskop.
- På dette stadiet, hvor det ikke finnes noe nervesystem eller noe form for bevissthet, kan vi ennå ikke snakke om en person, mener Wilmut.
- Det er i beste fall et potensielt menneske, men på ingen måte en person. Fortsatt kan egget dele seg og bli to personer, eneggete tvillinger. Vi må kunne forske på befruktede egg når disse kan hjelpe oss til å kurere svært mange sykdommer og reparere skadete organer i framtida, fortsetter han.
- Det som skjer etterpå, når eggklumpen utvikler seg, cellene begynner å spesialisere seg og det blir et foster, er en annen sak. Her vil jeg være skeptisk til forskning, sier Wilmut.
Vår reporter Njord Røv i Skottland sammen med Dolly-avkom (Foto: NRK)
Hva vil framtida bringe?
Roslin-instituttet ligger like utenfor Edinburgh i Skottland. Gården er strengt bevoktet ettersom kloning av dyr er omstridt. Ute gresser to av Dollys avkom, nå godt voksne sauer og født på naturlig vis, samt en håndfull andre sauer.
Akkurat nå foregår det ingen kloning på Roslin. Forskerene jobber med å studere metodikk og resultater, og først når de har kommet et skritt videre, vil det igjen bli aktuelt å begynne med kloning. Det er en spennende tid for Wilmut og hans kolleger.
Sjøl tror Wilmut at biologien og medisinen vil gjøre store framskritt. Vi nærmer oss stadig det punktet hvor det blir mulig å reparere og erstatte celler og organer som vil gjøre flere mennesker friske og kurere lidelser i et større omfang enn vi ser i dag.
- Det er en spennende tid for en biolog, sier Wilmut.
I Schrödingers katt torsdag 25. mars kl. 19:30